Organiseringen på Follobanen

Byggeindustrien har de siste to ukene publisert flere artikler som omhandler Bane NOR, og da spesielt Follobaneprosjektet, og flere sentrale medarbeidere involvert i denne utbyggingen. Sakene belyser flere aspekter som avstedkommer interessante problemstillinger.

I alle selskaper er det naturligvis viktig å utføre sin misjon og sine oppgaver innenfor det som kan regnes som god skikk og bruk og virksomhetens egne interne reglement. Når det kommer til offentlige virksomheter som utfører sine oppgaver på vegne av fellesskapet må man være ekstra påpasselige å ha full oversikt og orden. I egenskap av å være et statsforetak (SF) gjelder dette selvsagt også for Bane NOR.

Den statlige byggherrens desidert største prosjekt gjennom tidene, Follobaneutbyggingen, som også er tidenes største norske infrastrukturprosjekt, til en verdi av rundt 25 milliarder kroner, er omfattet av en enorm investering og verdiskapning – og må derfor regne med å bli tett fulgt opp av både publikum, politikere og media.

Nettopp i egenskap av å være tidenes største landbaserte utbygging i Norge, er dette selvsagt også en utbygging vi i Byggeindustrien har fulgt tett. Dette gjelder både i forkant av utbyggingen, gjennom en omdiskutert kontraheringsperiode og ikke minst nå i gjennomføringsfasen.

Med den enorme utbygningen som nå pågår, og det store ansvaret som hviler på de ansatte tilknyttet prosjektet og Bane NOR, er det også viktig at offentligheten får innsyn i hvordan oppgavene utføres. Hvordan kom man frem til hvilke samarbeidspartnere, entreprenører og medarbeidere som skulle være tilknyttet utbyggingen – og hvordan man håndterer utbyggingen underveis. Med en så stor utbygging vil man alltid møte på en del skjær i sjøen underveis på ferden – og det er da viktig å få en oversikt over hvordan man kom dit – og hvordan man kommer seg videre.

Det er flere spørsmål som har dukket opp i prosjektgjennomføringen som vi i Byggeindustrien har valgt på sette et nærmere søkelys på – og som gjør at vi dekker denne utbyggingen og prosjektets organisering så tett. Mange husker nok at Bane NOR ble dømt i tingretten til å betale Skanska 305 millioner kroner for å ha brutt anskaffelsesreglene da italienske Condotte ble tildelt en stor kontrakt på Follobanen - denne saken ble anket og skal opp i lagmannsretten i høst. Condotte ble som kjent senere kastet ut fra prosjektet fordi selskapets økonomi var skakkjørt – og flere saker har satt søkelyset på hva man visste eller burde visst om selskapets økonomi i kontraheringsperioden.

Nå den senere tiden har vi sett nærmere på organiseringen av prosjektet.

I slutten av september ble det kjent at selskapet til en innleid anskaffelsesleder på Follobanen ble satt under tvangsoppløsning – et selskap hvor også en direktør i Bane NOR satt som varamedlem i styret. Det er også kommet frem at fire ledende personer i Bane NOR og Follobaneprosjektet tidligere har jobbet på samme prosjekt, i nær tilsvarende roller de besitter i Bane NOR i dag, for REC i Singapore.

Dette kan være uproblematisk og ha sin naturlige forklaring utfra kompetansen det var behov for i prosjektet og kompetansen som på det tidspunktet var tilgjengelig – men det kan også reise spørsmål om habilitet og om det kan ha vært for tette bånd i ansettelsesprosessen i det statlige foretaket og hvordan dette har foregått og hvem som har vært involvert i prosessene. Med bakgrunn i flere ubesvarte spørsmål i forbindelse med Byggeindustriens artikkelserie, varslet Bane NOR torsdag at de vil foreta en intern gjennomgang av ansettelsene og egne rutiner. I uttalelsen formulert til bygg.no understreker Bane NOR at de har full tillit til de involverte personene i saken, men at det er noen spørsmål som står åpne og som de ønsker å få kartlagt.

Det at man nå varsler en gjennomgang av hvordan disse prosessene har foregått sier ikke at det finnes forhold som er kritikkverdige – men kan vise at man ønsker en bedre oversikt enn hva man i dag har – og at man vil se nærmere på hvordan disse prosessene har foregått – og hvem som har bestemt hva.

Vi har også sett på hvordan innleide ressurser er honorert, og på hvilken måte dette har foregått.

Sakene som er belyst er ikke bare av interesse for byggenæringen, men de har også stor samfunnsmessig betydning. Vi har hele veien forsøkt å hente inn svar og kommentarer fra alle de involverte parter – men det har ikke alltid vært like enkelt å få alle i tale. Det har heller ikke vært enkelt å svar på konkrete spørsmål som er stilt.

Noen vil kanskje hevde vi reiser problemstillinger som ikke fortjener den oppmerksomhet vi nå gir dem – men sakene isolert sett, og ikke minst samlet, viser at dette fortjener å bli nærmere undersøkt.

Det er ikke gitt at forholdene som tas opp er kritikkverdige – men de fortjener å bli nærmere belyst.