Illustrasjonsfoto: Ilja C. Hendel

Illustrasjonsfoto: Ilja C. Hendel

OBOS-prisene opp 2,1 prosent i Oslo

Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg 2,1 prosent fra januar til februar. På landsbasis økte prisene med 1,9 prosent.

– Dette var noe større oppgang enn ventet. Vi hadde sett for oss at renteøkningene skulle begynne å bite noe mer. I stedet steg prisene i Oslo mer enn vanlig for februar måned, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS i en pressemelding. Hun legger til at lavt tilbud kan ha vært med på å presse prisene noe opp.

I snitt har prisene i Oslo steget med 1,8 prosent de ti siste årene, mens prisene de tolv siste månedene i Oslo har falt 1,1 prosent. På landsbasis er prisene 1,3 prosent ned de tolv siste månedene.

Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 77.933 kroner i Oslo-området i februar, og 66.833 kroner på landsbasis.

Det ble omsatt færre OBOS-boliger i februar i år enn vanlig for denne måneden.

– Nedgangen var 14 prosent sammenlignet med snittet for februar de fem siste årene. Det ble også omsatt færre boliger enn i januar i år. Både tall for bruk av forkjøpsretten og omsetningstid tyder på et fungerende marked. Andelen som brukte forkjøpsretten, var på 28,7 prosent i februar, mot 22,6 prosent i januar. Det er likevel en markant nedgang fra februar 2022 (39,3 prosent), noe som også må ses i lys av svært lavt tilbud av boliger på starten av fjoråret, skriver OBOS.

OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.

Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Monsvold tror de varslede renteøkningene vil føre til at boligprisene faller utover året. I Oslo kanskje så mye som tre prosent ved utgangen av året.

– Vi forventer at økte utlånsrenter og høye levekostnader vil dempe prisveksten. Vi anslår at prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis. Men lav boligbygging, særlig i Oslo, høyere lønnsvekst og økt nettoinnvandring bidrar til å dempe prisfallet noe. Det samme gjør lempinger i kravene til betjeningsevne i utlånsforskriften og fjerning av kravet til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. I Oslo tror vi på rundt tre prosent prisfall. Renteøkningen slår hardere i hovedstaden på grunn av høye boligpriser og høy gjeld, sier hun.

Monsvold mener at sannsynligheten for flere renteøkninger har økt i det siste.

– Får vi mer enn to rentehevinger til, slik at styringsrenten ender på 3,5-3,75 prosent, kan boligprisfallet bli noe større enn vi anslår. Den lave boligbyggingen vil være med på å trekke opp prisene når renten settes ned igjen, trolig i løpet av 2024.

Hans Anders Skjølberg, administrerende direktør i OBOS Eiendomsmeglere, er ikke overrasket over prisoppgangen.

– En omsetningstid i Oslo på elleve dager i snitt reflekterer vår opplevelse av godt besøk på visninger og budrunder på mange av leilighetene som ligger ute til salgs. Mye selges nå over prisantydning. Vi omsatte flere boliger i februar i år enn i fjor, så vi er litt overrasket over at volumet totalt sett var såpass mye ned, sier han.