Thor Olaf Askjer får følge av Rannveig Landet, direktør for energi og miljø i Byggenæringens Landsforening (BNL), og Venstre-leder Trine Skei Grande, som mener regjeringen ikke kommer med noe mer utover hva som tidligere er vedtatt.
Seniorrådgiver Jon Evang i Olje- og energidepartementet viser til at regjeringens mål på 15 terawatt-timer (TWh) energieffektivisering i bygg innen 2020 ligger over det tidligere Arnstad-utvalgets målsetting. Han mener målet er ambisiøst, men realistisk.
Arnstad-utvalget, ledet av Eli Arnstad som tidligere administrerende direktør i Enova, la fram sin rapport «Energieffektivisering av bygg» i 2010, der utvalget konkluderte med at en reduksjon av energibruken i eksisterende og nye bygg med 10 TWh innen 2020, var mulig: en reduksjon fra dagens forbruk på 80 TWh til 70 TWh i 2020.
– Utvalget satte seg ambisiøse mål. En netto reduksjon i energibruket på 10 TWh fram til 2020 og en gradvis besparelse på 40 TWh innen 2040 er en halvering sammenlignet med dagens årlige energibruk i bygg. Vil regjeringen redusere årlig energiforbruk med 15 kWh, slik at resultat blir 65 TWh nettoforbruk i 2020 er dette meget bra, sier en litt skeptisk Eli Arnstad til NTB.
I Stortingsmelding 21, levert av Miljøverndepartementet i år, går det fram at utslippene fra bygg er redusert med rundt 30 prosent siden 1990. Utfasing av fossilt brennstoff til oppvarming har bidratt positivt, mens utslippene fra fjernvarme har økt. Myndighetene vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
Konkrete tiltak, beskrevet i stortingsmeldingen, er innføring av komponentkrav for eksisterende bygg, utfasing av oljekjeler i husholdninger fram mot 2020, i tillegg til en utvidelse av forbudet mot installering av fyrkjeler som bruker fossilt brensel i alle eksisterende bygg.
I Stortingsproposisjon 33 S fremmet av Olje- og energidepartementet 23. november i år understrekes det at virkemidlene som innføres i byggforskriftene for nybygg vil ha størst effekt etter 2020. Økte skatter og avgifter, og informasjon og rådgiving i miljø- og klimapolitikken er andre tiltak som beskrives.
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging er et grunnfond for energieffektiviseringstiltak, der Enova har flere økonomiske støttetiltak som skal medvirke til energieffektivisering i bygninger. Husbanken tilbyr lån med samme formål. Fondet er i dag på 25 milliarder kroner, og vil få tilført ytterligere 25 milliarder fram mot 2016.
