Nordmenn flest har mistet troen på rentekutt i år

Torsdag kommer Norges Bank med rentebeslutning. Da kommer også oppdatert pengepolitisk rapport som sier noe om den økonomiske utviklingen framover og hvordan dette påvirker rentebanen.

For øyeblikket ser vi at kriger, oljekrise og høy inflasjon påvirker styringsrenta.

Mistet troen

Halvparten av oss (49 prosent) tror ikke lenger på at det kommer noe rentekutt i år. 19 prosent sier at et rentekutt tidligst kommer i 2027, mens så mange som 30 prosent, tror vi må vente enda lenger.

– Jeg tror folk følger godt med på økonomiske nøkkeltall, særlig de med boliglån. Og de ser at et rentekutt virker mindre sannsynlig enn før. Ved årsskiftet trodde nærmere hver andre nordmann på et kutt i løpet av 2026. Den troen er klart svakere nå, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Han sier at ønsket om lavere rente på boliglånet er stort, men troen på rentekutt er liten. Folk er realistiske og venter ikke lavere rente på lang tid.

Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse for Sparebank 1. Et landsrepresentativt utvalg på over 1000 personer har svart mellom 25. februar og 5. mars, altså i hovedsak etter at krigen i Midtøsten startet.

På spørsmålet om renta derimot vil øke i løpet av 2026, sier så mange som 40 prosent at de er usikre, mens 44 prosent sier de ikke tror på renteøkning i år. En liten gruppe på 16 prosent mener derimot at vi må vente en renteøkning i år.

Krigen påvirker

Heller ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) tror vi får noe rentekutt i år.

En av grunnene er krigen i Midtøsten, som gir økte kostnader ute i verden og dermed høyere importpriser her hjemme. I tillegg har det vært høy lønnsvekst de siste årene. Dermed vil det ta tid før prisveksten kommer ned mot inflasjonsmålet, som er på 2 prosent. Dette skriver de i den ferske prognosen som kom nylig.

I dag er styrerenta på 4 prosent. Før jul trodde SSB at Norges Bank ville gjøre ett kutt i styringsrenta i 2026 og ett i 2027. Men nå sier prognosene at et rentekutt på 0,25 prosentpoeng først kommer i 2027 og deretter 0,25 prosentpoeng i 2028.

– Dyrere import som følge av krigen i Midtøsten og de høye inflasjonstallene i januar og februar, trekker klart i retning av at renta ikke kuttes i år, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Spår renteøkning i juni

Eksperter har den siste tiden vært samstemte om at håpet om rentekutt i 2026 kan være over på grunn av Iran-krigen. Inflasjonen var høy både i januar og februar. I realiteten har den ikke nærmet seg 2 prosent-målet det siste året.

– I tillegg er arbeidsledigheten lav, og den har falt i tre måneder på rad og er for tiden lavere enn det Norges Bank forventet, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea i sin rapport.

Derfor tror de at sentralbanken vil øke styringsrenta fra 4 prosent til 4,25 prosent i juni og innen utgangen av året vil de øke ytterligere til 4,5 prosent.

– Vi i Handelsbanken tror også at Norges Bank vil signalisere en god mulighet for at de heller vil sette renten opp. Det er for ordens skyld bredt forventet at renta blir holdt i ro nå i mars, men dette er ikke bombesikkert, etter mitt syn. Norges Bank er på hæla, og de må ta mer ansvar for å få prisveksten ned, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Avventende i andre land

Også i andre land er sentralbanksjefene avventende til hva som skjer framover med krigen.

Den europeiske sentralbanken (ESB) kunngjorde torsdag at de holder styringsrenta for euro på 2 prosent. Samtidig advarte de mot økt inflasjon som følge av USA og Israels krig mot Iran. I Sverige holder Riksbanken styringsrenta uendret på 1,75 prosent. Samtidig ble prognosen for vekst i økonomien nedjustert.

Bank of England har også bestemt å la styringsrenta bli stående på 3,75 prosent, men samtidig ble det varslet at de framover er klar til å ta grep for å bremse inflasjonen.

I USA ser de også at Iran-krigen fører til at amerikansk økonomi vurderes som usikker. Onsdag bestemte de at sentralbank Federal Reserve styringsrente blir uendret på 3,5-3,75 prosent.