Det nasjonale minnestedet på Utøykaia er nå ferdig. Slik så det ut i april. Foto: Manthey Kula / NTB

Det nasjonale minnestedet på Utøykaia er nå ferdig. Slik så det ut i april. Foto: Manthey Kula / NTB

Minnestedet på Utøykaia er ferdig

Det har vært en lang prosess, som også har vært innom rettssalene. Lørdag åpner det nasjonale minnestedet på Utøykaia, nær elleve år etter terrorangrepene.

Fakta om minnestedet på Utøykaia

* 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

* I regjeringskvartalet er det opprettet et midlertidig minnesmerke, som vil bli erstattet av et permanent minnesmerke når det nye regjeringskvartalet står ferdig.

* Myndighetene ønsket tidlig også et nasjonalt minnesmerke ved Utøya. De besluttet i 2013 å legge det ved Sørbråten, som ligger nær 500 meter nord for Utøya.

* Forslaget «Memory Wound» innebar å dele en odde i to, noe som utløste kritikk blant annet fra flere naboer i området.

* For å løse konflikten foreslo AUF i 2017 å heller legge det på Utøykaia, der ferja Torbjørn legger til kai. Regjeringen besluttet den samme sommeren å legge det der, noe som utløste et søksmål fra en gruppe naboer.

* Naboene vant fram i en rettsrunde som gikk ut på såkalt midlertidig forføyning, altså en stans i byggearbeidene fram til søksmålet ble rettslig avgjort.

* I februar 2021 tapte naboene søksmålet i Ringerike tingrett. Naboene valgte å ikke anke, og byggearbeidene kunne dermed fortsette.

* Lørdag 18. juni er det duket for offisielt åpning på Utøykaia, hvor blant annet kronprins Haakon deltar.

* Statsbygg har vært byggherre, og arkitektkontoret Manthey Kula står bak selve minnesmerket. Det består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 som ble drept i terrorangrepene.

– Det er deilig at vi endelig kan åpne det nasjonale minnestedet. Det blir satt stor pris på blant de berørte, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. Det er arkitektkontoret Manthey Kula som har tegnet minnesmerket.

– Vi har hatt et nært samarbeid med arkitektene. Vi har blitt involvert hele veien og fått muligheten til å komme med våre konstruktive meninger om utformingen av minnestedet. Og det har blitt så fint, og det er noe vi kan være stolte av, sier hun.

Det er viktig å ha et slikt sted for å minnes drepte, sier AUF-leder Astrid Hoem.

– Vi er glade for at staten har satt i stand minnestedet. Det blir et verdig sted hvor berørte og andre som ønsker å minnes de vi mista, kan besøke. Et sted for hele Norge. Dette trenger vi, og det var på tide at det kom på plass, sier Hoem til NTB.

Tidligere omstridt forslag ble vraket

Lørdagens åpning markerer det endelige punktum for en årelang prosess.

I tiden etter terrorangrepene ble det tidlig klart at myndighetene ønsket et nasjonalt minnesmerke ved Utøya. Mens man etter hvert fikk på plass et midlertidig nasjonalt minnesmerke i regjeringskvartalet, har et tilsvarende ved Utøya uteblitt.

Så ble det et spørsmål om nøyaktig hvor minnesmerket skulle ligge.

I 2013 besluttet regjeringen at det skulle ligge på Sørbråten, en odde ved land nær 500 meter nord for Utøya. Prosjektet innebar å dele en odde i to, noe som førte til kritikk blant annet fra naboer i området.

I et forsøk på å løse konflikten, tilbød AUF i 2017 at man heller kunne benytte AUFs tomt på Utøykaia, der ferja Thorbjørn legger til kai. Den samme sommeren besluttet regjeringen at dét var den beste løsningen.

Naboer gikk til søksmål

Naboene i området var splittet over denne beslutningen. Mens en rekke naboer gikk tydelig ut med støtte til prosjektet , var det en gruppe på rundt 20 naboer som tok saken til retten. Flere av dem deltok i redningsarbeidet under terrorangrepet og ville heller ha minnestedet lenger unna nabolaget for å unngå retraumatisering.

Arkitektkontoret Manthey Kulas grafiske fremstilling av minnestedet. Foto: Manthey Kula / NTB

Arkitektkontoret Manthey Kulas grafiske fremstilling av minnestedet. Foto: Manthey Kula / NTB

Byggearbeidet på Utøykaia startet i august 2020, men ble etter en runde i retten satt på pause i påvente av en rettskraftig dom i hovedsøksmålet. Dommen fra Ringerike tingrett i februar i fjor endte i favør staten og AUF – og dermed kunne byggingen fortsette.

Advokat Ole Hauge Bendiksen, som representerer naboene, sier at naboenes innsigelser står like sterkt i dag. Det at prosessen har tatt så lang tid, har vært belastende for naboene, spesielt de som bor nærmest kaia.

– Men dette er oppegående mennesker som forsøker å leve livene sine på best mulig måte. Jeg er sikker på at samtlige gjør sitt beste for at ting skal gå så bra som mulig, så får vi se hvordan det går, sier Bendiksen til NTB.

Kronprinsen deltar på åpningen

Man nådde ikke målet om å få ferdigstilt minnestedet i tide til tiårsmarkeringen i fjor, men lørdag 18. juni blir det altså offisielt åpnet. Kronprins Haakon er blant de som deltar på åpningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil også være til stede sammen med AUF-lederen og Støttegruppa-lederen, i tillegg til ordfører Syver Leivestad (H) i Hole kommune.

Overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper er også invitert til åpningen. Artistene Daniel Kvammen og Eva Weel Skram som står for musikalske innslag.

Aktører fra Ringerike tingrett på befaring på Utøykaia i forbindelse med rettssaken som handlet om midlertidig stans i byggingen i september 2020. Foto: Heiko Junge / NTB

Aktører fra Ringerike tingrett på befaring på Utøykaia i forbindelse med rettssaken som handlet om midlertidig stans i byggingen i september 2020. Foto: Heiko Junge / NTB