Sykt mye sykefravær
Hva er det virkelig som feiler det norske folk? Sykefraværet øker foruroligende – og det i en tid hvor alt er gjort for å legge forholdene til rette for et bedre og tryggere arbeidsmiljø. I byggenæringen er de fleste tunge løft borte. Før i tiden opplevde mange i byggenæringen jobben som et blodslit – og det i all slags vær. Nå er man nærmest kommet til himmelen i forhold. Men til tross for HMS og tilrettelagt arbeid – sykefraværet bare øker.
Tall fra SSB viser at sykefraværet i bygg- og anleggssektoren økte med 18,4 % fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Totalt var sykefraværet i næringen på 8,1 % i 3. kvartal. For alle næringer var sykefraværet på 7,7 % og sykefraværet stiger fortsatt i samtlige næringer. Dette er selvsagt en utvikling som må stoppes. Hvis ikke vil hele velferdsstaten kollapse.
Kanskje er mennesket bedre til å greie fysisk stress (som veldig mange opplevde før i tiden) enn psykisk press som mange føler i dag. Det er blitt tøffere på mange arbeidsplasser. Kravet for å opprettholde lønnsomhet i en tid med nedgang i omsetning og hardere konkurranse, gjør at mange bedrifter må omstille seg – og mange må kanskje også redusere bemanningen. Dette skaper usikkerhet som igjen kan skape sykefravær.
Skjønt det er ikke bare på jobben det er stress. Mange har også et stresset liv når man kommer hjem. Alle i familien skal være med på at mulig – og da kommer man i en tidsklemme. Mange makter heller ikke forventinger til alt man skal ha i våre dager – det være seg hytte på fjellet og ved sjøen, flere biler, sykler både med og uten motor, båter og all verdens dubbetitter både her og der for å nevne noe. Og så er det feriene da. De er blitt så stresset at man er utslitt når man kommer hjem.
Men det er ikke bare en selv som kan rammes av sykdom. Har man barn i barnehagen er det stor fare for at man må gå fra jobben for å hente syke barn. Og i en barnehage blir man lett syk. Snufser en unge to ganger er det telefon til foreldrene med krav om henting på øyeblikket. Der er lista for hva som er sykdom lagt svært lavt.
Smerteterskelen er vel redusert for de fleste mennesker i forhold til før i tiden. Kanskje er det litt for enkelt å ta disse ”tre-dagene” eller at man får en sykemelding fra den greie legen sin.
På mange måter er vi kommet inn i en vond sirkel. Når det er stort sykefravær på en arbeidsplass, øker selvsagt presset på dem som er igjen. Da er det overhengende fare for at enda flere blir sykemeldt.
Alle må vel gå litt i seg selv – men fortsetter den utviklingen vi nå ser i fraværet er vi redd for at det snart kommer svært så upopulære tiltak. I dag er det en stor grad av frihet under ansvar på mange arbeidsplasser. Dette betyr at man skal kunne ta, men man skal også kunne gi. Men det er tydelig at det ikke er alle som tåler å ha denne friheten.
Selvsagt har ledelsen i en bedrift et betydelig ansvar for å legge forholdene til rette for at sykefraværet skal gå ned. Men alle har sannelig også et kollektivt ansvar for å følge opp – og den enkelte har også et ansvar. Det store spørsmålet er om terskelen for å være hjemme en dag i stedet for å gå på jobb er blitt for lav.
Nå har det vært mye hysteri omkring svineinfluensa og all annen styggedom. Mange har sikkert følt at de har hatt ”dobbeltsidig” svineinfluensa – og da var jo beskjeden fra helsemyndighetene at man måtte holde seg hjemme. Mediene kjørte på slik at mange trodde at svartedauen var nær. Dette har sikkert kostet mange ekstra sykefraværsdager denne høsten. Vi har hørt om mange som holdt seg hjemme etter at man ble øm i skulderen hvor sprøyten ble satt. Det er jo lov å tenke selv også - og kanskje blir man friskere ved å gå på jobben i nen tilfeller.
