Innlegg: Belastningen ved tvister

Advokater opplever mange slags parter i en tvist. Noen er veldig tvisteorientert. Og får nærmest energi av å stå i en tvist. Mens andre er konfliktsky, og kan ikke tenke seg et verre sted å være. Motpolene kommer gjerne til syne i rettsalen. Der noen blomstrer, mens andre trenger terapi både før og etter et besøk i vitneboksen.

Så har vi de midt i mellom. Som samvittighetsfullt bruker tid på å rekapitulere både anbuds- og kontraktsperioden noen år tilbake, og fore advokatene med informasjon. Som advokatene trenger, muligens vil trenge, og overskuddsinformasjon vi aldri vil trenge. De stiller opp både som parter og vitner hvis de må.

Men hva gjør det med organisasjonene på begge sider? Min erfaring er at veldig mange kunne tenke seg å bruke tiden mer konstruktivt. Dette underbygges av en nylig masteroppgave. Advokat og sertifisert mekler Anett Aarrestad Ravndal har nylig avlagt MBA-mastergrad med følgende lesverdig oppgave: Utenrettslig mekling i store tvister innen landbasert bygge- og anleggsvirksomhet.

Regler om tvister i Norge følger Lov om mekling og rettergang i sivile tvister. Loven har bevisst mekling i navnet. Fordi det er ønskelig å løse saker på lavest mulig nivå. Først ved et kapittel om utenrettslig mekling (som Ravndal har fokusert på). Dette må partene ta initiativ til selv, hvis det ikke allerede er kontraktsfestet mellom partene. Dernest et kapittel om rettsmekling. Som etter siste lovendring i utgangspunktet er obligatorisk. Dette foregår etter søksmål, men før hovedforhandling.

Ravndal har intervjuet et knippe informanter om hva de mener er viktig med utenrettslig mekling. Vi kan kjenne igjen grunner som at partene har kontroll på saken, dens avslutning og økonomi. Videre bevaring av kundeforhold, økt forståelse for sakens sterke og svake sider, læring eller forberedelser til eventuell rettssak.

I tillegg fremhevet informantene også fordeler som lavere turnover i prosjektene ved lavere tvistenivå. Og at det er psykologisk viktig å lande sakene. Dette er interessant. Selv om mange tåler å stå i en tvist, er det ikke fornuftig bruk av tid. Det sliter på organisasjonen og de ansatte. Det er mye å hente på å avslutte tvister så tidlig som mulig. Og da er utenrettslig mekling et godt alternativ.

En meget sjelden gang må en tvist gjennom rettssystemet. Særlig hvis det er et juridisk uavklart spørsmål. Men de fleste sakene dreier seg om tvist om faktum. Der er det aldri noen som vinner eller taper 100 prosent. 

I en utenrettslig mekling får partene bedre forståelse for hverandres ståsted. Og ser at de er best tjent med å finne mellomløsninger, som kan lande tvisten. Gode meklere klarer å lede meklingsprosessen slik at begge parter er passe fornøyd med resultatet. Men begge er fornøyd med at tvisten er landet, at de kan se fremover, og at de kan bruke ressursene på nye prosjekter. 

Sertifiserte mekler finner man hos Norsk Meklingssenter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.