Offentlige innkjøp er ingen enkel oppgave

Feil valg rundt vektig av kriterier er ofte gjengangeren som kan skape problemer – det samme med hvor godt man faktisk makter å undersøke aktørene som ligger an til å bli valgt.

De siste dagene har det vært mange nyhetsoppslag rundt Luftambulansetjenestens innkjøp av operatør, og flere av flyene står nå bakken i nord.

Selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance er valgt som operatør til fordel for Lufttransport i Nord-Norge, som har utført denne tjenesten gjennom mange år. I konkurransen ble pris vektet 40 prosent og kvalitet 60 prosent. Den valgte aktørens vinnertilbud kom inn som nummer fire på kvalitetskriteriet, men var så billig at dette oppveide kvalitetsrangeringen – de var 47 millioner billigere hvert år enn konkurrenten – og vant gigantkontrakten. Slike valg har vi også sett tidligere – og det kan gå bra - men det kan også gå galt.

Som offentlig innkjøper har man selvsagt et enormt ansvar. Man skal på den ene siden forvalte fellesskapets verdier på en best mulig måte – altså at man skal få mest mulig igjen for pengene – som da innebærer at man skal gå for løsninger som har en fordelaktig pris. Samtidig må man sikre å få en god kvalitet for pengene som investeres. Spørsmålet er hva da som er godt nok sett opp mot prisen man kan eller er villig til å betale. Nettopp denne balansekunsten i utlysingen av en konkurranse – og ikke minst vektingen av tilbudene som kommer inn er nettopp hva som skiller de beste innkjøperne fra de som ikke alltid treffer. Å sikre at fellesskapet får et best mulig produkt, til en riktig pris. Her må man opptre varsomt – regelverket for offentlige anskaffelser er på mange måter rimelig enkelt og oversiktlig – men det er samtidig mange fallgruver - og de involverte vet som regel å ha med seg skarpskodde advokater innen faget om noen forhold skulle ligge åpne for tolkning – noe det ofte gjør. Kommer man feil ut i en offentlig anbudskonkurranse, kan oppdragsgiver raskt havne i et dilemma, der man kan risikere rettsaker og erstatningsansvar uansett hvilken vei man går videre.

Derfor er det også veldig viktig at konkurransene er tydelig utformet, med klare evalueringskriterier – og ikke minst at man bruker mulighetene som ligger inne til å undersøke aktørene som er med i konkurransen. Det er mange saker fra byggenæringen som har klare likhetstrekk med luftambulanse-saken – kjernen ligger i hvor langt man er villig til å vektlegge kvalitet i forhold til en fristende lav pris. Det finnes nok av eksempler på at laveste pris kan bli dyrest om man ikke gjennomfører de riktige valgene.