Bompenge-skandalen fortsetter
Norske bompengeselskaper betaler opp til 7 prosent rente på lån for å finansiere veier i Norge, mens den norske staten låner Tyskland milliardbeløp til motorveiutbygging i Tyskland. Tyskerne betaler 1 prosent rente.
Norge har ikke behov for å låne penger til å bygge vei, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til Aftenposten. Men Norges veilån i dag har allerede passert 25 milliarder kroner med god margin.
Sannsynligvis er summen klart høyere enn dette, sier Norvegfinans (bomselskapenes paraplyorganisasjon) i følge Aftenposten. I en ny rapport kommer det frem at bomselskapenes samlede gjeld økte fra 17,7 mrd. i 2010 til 25 mrd. i 2011.
Vi har lenge hevdet at vi har alt for mange bompengeselskap i Norge. Det samme mener Vegdirektoratet som i rapport etter rapport har påpekt at kostnadene med driften av de mange bompengeselskapene er alt for høy.
Nå åpner regjeringen for nye store bompengeprosjekter. Tiden er overmoden for å rydde opp i gammel moro. Det er alt for mange ”småkonger” rundt om i landet som i dag sitter i hver sin honningkrukke. Det utbetales betydelige beløp til administrasjon og styrehonorarer. Mange bompengestyrer har reist verden rundt for å se på prosjekter. Billistene må betale.
Hadde norske bompengeprosjekter fått like gode finansieringvilkår som tyskerne, kunne norske bilister ha spart milliardbeløp.
Rett før jul ble debatten satt på spissen i Stortinget da leder for transportkomiteen, Knut Arild Hareide (KrF), lurte på om Jens Stoltenberg ikke visste hva han selv drev med. Vi mener så avgjort at Hareide har et poeng.
Vi forstår ikke at økonomen Jens Stoltenberg ikke ser sammenhengen.
Norge har ikke behov for å låne penger til å bygge vei, har statsminister Jens Stoltenberg gjentatte ganger uttalt.
Vi synes også at det er patetisk når Aps nestleder i Transportkomiteen, Anne Marit Bjørnflaten,uttaler til Aftenposten at bompengeprosjekter er noe som blir initiert lokalt (kommuner, fylker), og dermed ikke av staten.
Bompenger utgjør i dag mer enn halvparten av totalsummen som brukes til veibygging i Norge neste år. At rikspolitikere sier at dette er et kommunalt og fylkeskommunalt problem blir for enkelt.
Da handlingsregelen i sin tid ble vedtatt het det at bl a forskning og investeringer til infrastruktur skulle prioriteres. . En femtedel av overskuddet i Oljefondet skulle kunne brukes på infrastruktur.
Hadde politikerne fulgt opp disse intensjonene kunne vi har bygget betydelig mye mer vei til enn hva vi har gjort - og bilistene ville ha spart enorme summer.
PS
Oljefondet er nå på mer enn 3 816 milliarder kroner. I fjor økte fondet med 447 milliarder kroner. Vi har med andre ord nok penger til å finansiere det som måtte være. Men da må det være vilje og evne til å bruke pengene riktig.
