KrF-spillet

Selv om det kan se ut som om blå side i KrF nå er i ferd med å hale seieren i land, kan det skje ting frem mot avstemmingen på det ekstraordinære landsmøtet fredag 2. november. Alt ligger an til at blå side får flest delegatstemmer, men dette kan faktisk endre seg på selve møtet. Knut Arild Hareide og hans nærmeste støttespillere vil jobbe hardt for å påvirke delegatene de nærmeste dagene – og han fikk også viljen sin med at avstemmingen skal holdes skriftlig og hemmelig - men sjansen for et Hareide-nederlag - og at han dermed også må gå av som partileder, økte mandag.

Det er på flere måter en spesiell situasjon landets politikk har havnet i. I disse dager skal et parti, som på meningsmålingene kun ligger like over sperregrensen, avgjøre hvilken fløy som skal styre landet - og sitte i regjeringskontorene de neste årene. Temperaturen i den politiske kampen som nå foregår er høy, og det er veldig mange som også går med høye skuldre og avventer den videre utviklingen.

Hareide hadde nok brukt lang tid på å forberede innholdet i talen han fremførte foran landsstyret 28. september, men hadde kanskje ikke fattet omfanget av prosessen han satte i gang - ei heller hvor stor støtte i partiet han egentlig hadde. KrF står nå definitivt i fare for å bygge opp under en splittelse de vil bruke lang tid på få reparert. De to fløyene står hardt mot hverandre, og det er ikke gitt at partiledelsen etter at avgjørelsen et tatt, vil klare å samle troppene med det første. Dette stikker dypt.

Skulle man nå likevel klare å snu stemningen mot rødt flertall, og at Hareide og co trekker støtten til regjeringen Solberg, er det etter hvert duket for regjeringen Støre. Dette skiftet vil føre til endringer i den politiske hverdagen – og på styringen av landet. Nå skal vi være noe forsiktige med å overvurdere virkningen av et regjeringsskifte her hjemme i Norge. I forhold til de fleste andre demokratier rundt om i verden, er det vel få steder hvor et skifte får såpass liten reell effekt som i Norge. Det er ikke slik at husholdningene går mot helt nye tider ved et regjeringsskifte. Det er selvsagt endringer og forskjeller på retning og fokus, men dette får ikke dramatiske utslag i folks hverdag – eller hvordan vårt politiske system er bygget opp. Det er en rimelig stor politisk konsensus om de viktige sakene mellom partiene langs den politiske aksen, og vi har et veldig styringsdyktig og solid byråkrati her i Norge, som også er med på å viske ut de politiske forskjellene.

For byggenæringen vil et regjeringsskifte kunne føre til visse endringer- men ikke de store justeringene. Innen samferdsel vil det overraske stort om vi får en ny kurs. Det er ikke mange som ønsker en helt ny retning innen dette feltet. Det vil uansett hvem som sitter i regjeringskontorene blir rekordnivåer innen utbyggingen av infrastrukturen i Norge.

Det kan selvsagt komme endringer rundt arbeidet med lover, reguleringer og forskrifter for næringen - og hvordan man ønsker at landet skal bygges ut på noe sikt - men dette vil ikke på kort sikt gi store utslag. Så skal vi huske på at det også etter hvert kommer et nytt stortingsvalg, og det skal bli spennende å se hvordan de to blokkene posisjonerer seg frem mot dette. Om regjeringen Solberg nå blir sittende, kan det bli veldig utfordrende å sikre seg flertall frem mot nok en ny regjeringsperiode. At samme blokk styrer i tre perioder på rad er sjeldent. Om man derimot skulle få et par år på å samle troppene kan dette gjøre at man topper laget frem mot neste store slag. For Støre i posisjon kan dette gi en god mulighet til å bygge seg opp og frem mot neste valg også - men krever da selvsagt at man gjør en god jobb i regjeringskontorene.

Det er lenge siden vi har hatt en så spennende politisk utvikling som vi nå opplever rundt Norsk politikk. Mange begynner kanskje allerede likevel å bli lei av alle skriverier rundt nomineringen av delegater og møter i KrF – og hvem som har sagt og gjort hva og når. Men det er ikke lenge frem mot fredag og vi skal få det endelige svaret. Dette vil i stor grad være med på å definere hvordan norsk politikk skal de ut de nærmeste årene – og vil bli viktig for den videre utviklingen av landet - og her er det viktig at også aktørene i byggenæringen posisjonerer seg mot de ulike utfallene som kan komme.