Rune Stene. Foto: Skanska
Rune Stene.

Klimaeffekten av design for ombruk

For å kunne designe og bygge i henhold til Paris-avtalens krav til reduserte utslipp vil vi trenge mye innovasjon og kontinuerlig tilførsel av klimasmarte løsninger. Teknologi og utvikling vil bidra, som det alltid har gjort, men vi må også å gjøre noen skikkelige klyv for å holde oss på reduksjonskurven.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Innlegg av:

Rune Stene
Daglig leder
Powerhouse

Det begynner å bli mange gode eksempler på norske prosjekter med høy grad av ombruk av materialer. Og det er økende interesse og bevegelse hos myndighetene for å vurdere regler og forskrifter som behandler ombruk av materialer. Men vi må videre. Det vi forsker og innoverer på i dag er det som skal gi reelle utslippskutt om 5-7 år, når løsningen eller konseptet som har blitt utviklet og testet, kommersialiseres og bringes videre av markedet. Powerhouse innoverer nå på design for ombruk for å kunne holde tritt med Paris-avtalens fremtidige reduksjonskrav.

Vår ene klode har begrensede ressurser; noen fornybare (sol, vind, vann), flere betinget fornybare (flora og fauna) og mange ikke-fornybare (mineraler og fossile brensler). Betingede fornybare og ikke-fornybare ressurser er avhengige av at vi mennesker klarer å etablere fornuftig forvaltning, med økonomiske kretsløp som bidrar til å sikre en kontinuerlig etter- og ombruk. I vår bransje har vi kommet langt med å ivareta en fornuftig håndtering av svinn og avfall ved bygging, men har ikke en plan for de betingede og ikke-fornybare ressursene vi bygger inn i bygget. Design for ombruk handler om å etablere denne planen, på en troverdig og akseptert måte, med de beste antagelsene vi har i dag. Noen veddemål på fremtiden må vi ta, å kun handle på kjente forhold og størrelser er en for stor risiko for klimaet.

Å designe for fremtidig ombruk, med mål om å forvalte betingede fornybare ressurser og opprettholde tilgangen på ikke-fornybare ressurser, vil komme med en kostnad. For å ivareta ombrukbarheten vil man måtte gjøre fysiske tiltak på materialene, og det vil gå noe mer timeverk til design og prosjektering. Mens vi venter på forskriftskravene, er det et spørsmål som melder seg; hva skal gevinsten være for de som plukker opp hansken og leder an? Økonomisk vil det nok sikkert være noe hente hos ENOVA, men i forhold til byggets klimaregnskap må det også gjøre seg gjeldende.

Powerhouse-samarbeidet utreder nå forutsetningene for design for ombruk, vi kartlegger klimaeffekten og analyserer fordelingsnøkler for utslippene i ombruksyklusene. Vi mener de byggherrene som gjør tiltak for å øke ombrukbarheten skal incentivers med et lavere utslipp for de aktuelle og nyproduserte materialene. Eksempelvis, om det gjøres investeringer i et materiale eller bygningskomponent, som sannsynliggjør fremtidig ombruk, skal utslippet fordeles på hver planlagt ombruksyklus. For et produkt med tre forventede sykluser, belastes nybygget med 60-70% av utslippene ved førstegangs bruk, og de to siste med 15-20%.

De viktigste utslippskuttene er de vi gjør i dag, så for å rettferdiggjøre en fordelingsnøkkel som teoretisk skyver utslipp i tid, vil det kreve tydelighet og transparente prinsipper og krav. Noen tema for diskusjon og utvikling vil blant annet være;

- utvidelse av produktdokumentasjon som inkluderer demontasjeanvisning. For å øke sannsynligheten for ombruk, må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon som sikrer tilgjengeligheten for de neste som skal ombruke materialene, med andre ord en fullverdig digital tvilling

- tydeliggjøring av skillet mellom teoretisk og politisk vekting, som sikrer åpenhet og beviste valg i designfasen, både for materialprodusentene og tiltakshaverne

- fordelingsnøklenes vekting av materialenes egenskaper og dokumenterte ombrukbarhet, planlagt levetid og antall sykluser, og forventet økonomiske merkostnader og merverdi.

Partnerne i Powerhouse-samarbeidet er involvert i flere forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til tematikken, og har over tid sanket erfaring fra flere prosjekter. I det videre arbeidet ønsker vi å involvere flere aktører i bransjen, for å bredde kunnskapsgrunnlaget og øke forståelsen rundt mulighetene og potensialet i design for ombruk. Design for ombruk må bli byggebransjens planverk for bærekraftig forvaltning av betingede og ikke-fornybare materialressurser, men vi må øke innsikten og etablere en metodikk og et rammeverk som skaper transparens og interessante incentiver. Dette blir Powerhouse-samarbeidets viktigste innovasjon i 2022.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS