- Kan ikke bygge oss ut av klimakrisen

- Vi kan bare glemme å håpe på at det er mulig å bygge oss ut av klimautfordringen. Derfor må det satses langt mer enn i dag på gjenbruk innen byggenæringen.

Det var budskapet til administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg på andre dag av Enovakonferansen i Trondheim. 

Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse  må bli minst like viktig som nybygg, mente Statbyggsjefen da han snakket til en stor forsamling byggeksperter på Enovakonferansen. I dag står byggenæringen på verdensbasis for hele 40 prosent av klimautslippene. Derfor må det satses spesielt kraftig innen denne sektoren, mente han.

Statsbygg er som kjent byggherre for noen av de største byggprosjektene som er i gang her i landet som det nye Nasjonalmuseet, og kommende storprosjekt som det nye regjeringskvartalet og utbyggingen av NTNU Campus – for å nevne noen av de største. 

- Rehabilitering om ombygging av eksisterende bygg må bli viktigere i årene som kommer. Det må bli like stas å klippe snorer for nyrenoverte bygg som for nybygg, sa Nikolaisen som oppfordret hele byggebransjen på å tenke nytt og bruke større ressurser på rehabiliteringssektoren.

For dårlig utnyttet

Statsbyggsjefens poeng var at i dag blir mye av den eksisterende bygningsmassen for dårlig utnyttet. Omlag to tredjedeler av døgnet står bygningene tomme uten noen form for aktivitet. Det mente han grenser til sløsing med ressurser. Han sa også at byggenæringen må være forberedt på at utslippskravene fra eksisterende bygg vil bli kraftig skjerpet i årene som kommer. Derfor må byggherrer og entreprenører bruke større ressurser på denne sektoren.

Når det gjelder nybygg regner Statsbygg med at utslippskravene på alle områder innen bygningskjeden vil bli kraftig skjerpet i årene som kommer. Han tvilte på om 1,5-graders målet – som er satt som et internasjonalt klimamål - kan nås fra byggesektoren innen 2050. Likevel mente Nikolaisen at Norge som nasjon må ha som mål at vi skal bli ledende i verden når det gjelder klimautslippene fra denne sektoren.

Store miljøprosjekter

At ting er på gang på mange felt, fikk vi flere konkrete eksempler på i foredragene etter Harald Nikolaisens foredrag. Først ute var Isak Oksvold, direktør for miljø og innovasjon hos Aspelin Ramm Eiendom. Han brukte det store prosjektet Landbrukskvartalet Utvikling der Norges Bondelags gamle hovedkvarter i de østre bydeler i Oslo skal omgjøres til en grønn bydel. Med seg har Bondelaget Aspelin Ramm Eiendom og Vedal.

Landbrukskvartalet skal bygges som passivhus, gjenbruk og rehabilitering av mest mulig av bygningsmassen, og bruk av klimavennlige materialer i størst mulig grad.

Økt bruk av massivtre var et av hovedpoengene i innlegget til Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i Bergensfirmaet GC Rieber. Rieber er i gang med å bygge et nytt, stort kontorkompleks, kalt «Skipet» i Solheimsviken i Bergen som skal stå ferdig neste år.

- Vi bygger i massivtre, og dette blir det største næringsbygget i Norge der vi bruker massivtre som byggematerialer fremfor stål og betong, sa Hernborg som mente massivtre vil bli brukt i økende omfang her i landet. Han mente at massivtre som byggemateriell ikke trenger å bli så mye dyrere enn stål og betong. Også på en rekke andre områder skal «Skipet» bygges med klare miljøstempel.

Det tredje prosjektet som ble vist fram, var Sollihøgda plussby i Bærum, som utviklingssjef Kathrine Omnia Strøm i Cowi presenterte. Dette prosjektet som kaller seg «Europas første plussby» ble presentert første gang for et par år siden. Bak prosjektet står et lokalt grunneierlag som vil bygge en ny by med plass til 30.000 innbyggere på et ubebodd område på Sollihøgda, som ligger mellom Bærum og Hønefoss. Cowi har fått i oppdrag å utvikle dette prosjektet som inneholder en hel rekke nye miljøtiltak.