John Erik Reiersen
John Erik Reiersen

Innlegg: Ugrei moralsk pekefinger fra Boligpartner AS

I et intervju med TV 2 Nyhetskanalen i uke 27 sier Knut Moe fra Eiendomsutvikleren Boligpartner AS at byggeforskriftene og lokale reguleringer for boliger er tilpasset betongbygg. Moe mener at konsekvensen er at det ikke bygges miljøvennlig, og foreslår at dette kan rettes opp ved at høydebegrensingene oppheves for trehus. Det er uklart hva Moes intensjon egentlig er, men det er rimelig sikkert at han retter en moralsk pekefinger mot kommunene, og sier at begrensningene på byggehøyde gir bygg med høye klimagassutslipp.

Innlegg av

John Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge

Det er imidlertid ikke riktig at det er begrensninger for trebygg i regelverket, verken plan- og bygningsloven eller forskrifter og veiledninger gir føringer om materialene som skal benyttes i byggeriet. Regelverket sier imidlertid noe om ytelser, slik som for eksempel krav til lydisolasjon mellom leiligheter og tiltak mot brannutvikling. Nettopp den siste utfordringen har vært adressert i media de siste årene gjennom den såkalte royalsaken og storbrannen i Bergen. Det kan også tenkes at de billigste og enkleste tekniske løsningene for balkonger og svalganger av tre blir tykke når en bygger inn (eksempelvis) brannbeskyttelse. Løsningen er likevel ikke å rette en moralsk pekefinger mot regulerende myndigheter.

Knut Moe mener å se en strukturell urimelighet i regelverket, og at dette skaper hindringer mot å føre opp trebygg. I følge Prognosesenteret føres 90% av eneboliger og 55% av fleretasjes boligbygg opp i tre. Det er altså ingen tvil om at trebyggeriet er godt representert i boligmarkedet, og at de alle fleste bygningene føres opp med tre som hovedmateriale. Regelverket ser altså ut til å ivareta treindustrien så godt at (om man vurderer det overordnet) det er en monopollignende situasjon i markedet. Det bygges mer med tre i Norge enn i skogdekte land som Finland og Sverige. I intervjuet sier Moe at det finnes en Norsk Standard der et referansebygg i tre gir 30% reduserte klimagassutslipp sammenlignet med tilsvarende bygg i betong. Det eksisterer imidlertid ikke en slik standard, heller ikke et referansebygg som gir denne klimagevinsten. Ingen seriøse aktører i byggenæringen måler klimagevinster opp mot forestillingen referansebygg. Vanligvis sammenligner man ulike løsninger der forslagene er optimalisert på miljøytelser før man foretar et valg av konsept i bygg med miljø- og klimaambisjoner. Det er heller ingen forskning som peker på klimagevinstene som Moe mener å se i ellers sammenlignbare fleretasjes boligbygg. Han peker også på såkalt lagring av karbon i trebyggeriet, og mener dette er en undervurdert gevinst. Det er riktig at skog lagrer karbon, i boreal skog (nordlig skog) lagres 80-90% av karbonet i rotsystemet og skogbunnen, dette oksyderes (blir til klimagassutslipp) når trærne felles og tømmeret tas ut, disse utslippene fortsetter opp mot 30 år etter flatehugsten. Dersom Moe ønsker å regne med karbonlagringen i trebyggeriet må han avregne dette mot det massive utslippet av klimagasser når skogen flatehugges. Det er ingen standarder eller metoder som i dag tillater at tømmer fra industriell flatehogst gir en klimagevinst i trebyggeriet.

Moe skal selvfølgelig ha ros for ambisjonen om reduserte klimagassutslipp, det heier vi på. Men han får ikke ros for det påståtte faktagrunnlaget som konkluderer med at en må bygge boligbygg i tre. Kritikken mot kommunenes reguleringspraksis er urimelig, Kjersti Bjørnstad (Sp) i kommunal- og regionaldepartementet har rett når hun sier at kommunene har de nødvendige verktøyene for å fremme miljøriktige valg. Vår opplevelse er at kommunene er kompetente og kunnskapsrike når de beskriver klima og miljøkrav i sine planverk. Det er knapt nok noen i politikk og forvaltning som tror på ideen om at monopolisering og særregler for trebyggeriet gir noen klimagevinst. Kunnskapsbasert, rettferdig og åpen konkurranse er derimot anerkjent som et viktig bidrag når samfunnet ruller ut den klimavennlige og sirkulære byggenæringen. Aktørene i byggenæringen må ikke fristes til å tro at markedsføring innpakket som miljøgevinster er akseptabelt, når det likevel skjer må samfunnets moralske pekefinger rettes mot byggenæringen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.