Innlegg: Tre bærekraftsråd til nye folkevalgte

All denne aktiviteten vil ha stor innvirkning på næringslivet og har direkte og indirekte påvirkning på Norges samlede klimagassutslipp og naturtap. Det er kun syv år til 2030, og aktiviteten i norske kommuner de neste fire årene være helt avgjørende for om Norge når klima- og naturmålene.

Dette er derfor et godt tidspunkt for nye folkevalgte å ta den grønne ledertrøya på. Vår sektor står klar til å bidra, og etterlyser både strengere krav og mer gulrøtter for å kutte i utslipp og spare natur.

Under er tre konkrete råd våre som vi og medlemmer mener alle lokalpolitikere kan iverksette:

Råd nummer én. Stimuler til flere grønne bygg ved å fjerne plan- og byggesaksgebyrer for dokumentert grønne bygg og lage en ekspressordning for saksbehandling av disse. En lang saksbehandlingstid for oppføring av bygg har blitt en utfordring i de større kommunene og bidrar til at bygg og boliger blir dyrere for brukerne. Kommunen kan vedta at utbyggere som fører opp grønne bygg som kutter i klimagassutslipp, stimulerer til ombruksmarkeder og styrker naturmangfoldet, kan få raskere behandling og reduserte kostnader. Kravet til dokumentasjon kan være Svanemerket eller BREEAM-NOR-sertifisering.

Råd nummer to. Fei for egen dør og still krav om dokumentert bærekraft i oppføring eller ombygging av kommunens egne bygninger som idrettshaller, kultur-, skole-, og sykehjemsbygg. Flere kommuner bygger bygg der de kan ha bedt om miljøkvaliteter og bærekraftsløsninger, men ikke har bedt om dokumentasjon på oppnåelsen. Kommunepolitikere kan be administrasjonen dokumentere bærekraften, og ambisjonsnivået kan besluttes politisk. Både sertifiseringsordningen BREEAM-NOR og Svanen kan gi kommunestyret slik dokumentasjon.

Råd nummer tre. Vær en energismart leietaker og krev energiklasse A for nybygg og minst energiklasse C for eldre bygg når kommunen leier arealer. Med dagens teknologi er det ikke ambisiøst å kreve A i nybygg eller C for eldre bygg. Det er svært mye man kan gjøre for å oppgradere et bygg uten å rive det eller uten å skifte fasade. Energieffektivisering av det tekniske som belysning og ventilasjon betyr mye. Tettetiltak og ekstra varevindu er andre tiltak som også kan gjøres på verneverdige bygg. En varmepumpe vil i tillegg kunne løfte de fleste eksisterende bygg opp til B eller C.

Dette er teknisk mulig, men vil selvsagt kreve en investering av gårdeier. Vi tror ikke vi kan nå klimamålene våre uten et spleiselag. Regjeringen utstyrte i år Enova med et tilleggsmandat og en marsjordre om å foreslå støtteordning for moden teknologi. Vi håper det betyr at Enova kan bidra. Gårdeiere som kan vise til energieffektiv rehabilitering vil i tillegg kunne få gunstig finansiering. Mange gårdeiere vil bidra til spleiselaget på grunn av et egne miljøambisjoner. Og vi mener at det offentlige som leietakere må være villige til å betale noe ekstra leiekostnader for å leie i energieffektive bygg.

Dersom vi skal ha en sjanse til å nå klima- og naturmålene så må alle bidra, og vi må handle nå. Næringen er klar. Vi har teknologien som trengs og aktører som er villige til å gå foran. Det næringen fortsatt trenger er klare bestillinger fra det offentlige som kombinerer tydelige minstekrav til miljø med gulrøtter. Kommunen med sin innkjøpsmakt er særdeles viktig, og riktig bruk av krav og gulrøtter vil bidra til at de mest ambisiøse bedriftene strekker seg lenger og baner vei for andre som kommer etter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.