Innlegg: Rent vann er et nasjonalt anliggende

Vann og avløp (VA) er en oppgave som i utgangspunktet er tillagt Norges 357 kommuner. I de fleste tilfeller fungerer dette etter hensikten, og mange kommuner gjør en god jobb med å sikre sine innbyggere stabile VA-tjenester. De neste årene står politikerne imidlertid overfor problemstillinger som strekker seg langt utenfor kommunegrensene, og som er langt mer omfattende enn det den enkelte kommune makter å håndtere.

Hvordan sikre reservevannforsyning som står seg i krise, ved sabotasje og i krig?

• Hvordan rense kloakken slik at det marine livet i Oslofjorden vender tilbake?
• Hvordan skal lokalsamfunn følge opp kravene i EUs avløpsdirektiv?
• Hvordan bygge infrastruktur som tåler et varmere og våtere klima?

I enkelte tilfeller vil utfordringene løses med et nært samarbeid mellom kommuner, noe vi allerede ser gode eksempler på. Men, det at staten har overlatt ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur av nasjonal betydning ene og alene til lokale initiativ, er etter vårt syn i beste fall uheldig og i verste fall utgjør det en risiko for samfunnet.

Det er ikke hensiktsmessig at hver enkelt kommune:

• Har individuelle dialog med Statsforvalteren og at regional prioritering av avløpsrensing baseres på dette
• Selv bestemmer om man skal samarbeide med nabokommunene om reservevannforsyning
• Tar høy økonomisk risiko og hver sin gang prøver seg som engangsbyggherre av komplekse anleggsprosjekter

Med dagens modell er risikoen stor for at fremtidens investeringer ikke vil gi ønsket verdi.

10. juni lanserte Rådgivende Ingeniørers Forening en omfattende rapport om tilstanden på infrastruktur og anlegg i Norge. I rapporten foreslår vi på vegne av bransjen en hybridmodell der kommunene beholder ansvaret for vann- og avløpstjenester, og kan overlate planleggingen og utbyggingen av særlig viktige prosjekter til et nytt, statlig VA-selskap gjennom partnerskapsavtaler. Hensikten er at kommunene kan søke om å få prosjekter innlemmet i en nasjonal utbyggingsportefølje.

Prosjektene bør velges ut etter et sett med kriterier som prosjektstørrelse, grad av regionalt samarbeid og hvorvidt prosjektet gir nytteeffekter på nasjonalt plan (samfunnssikkerhet og miljø). Eksempelvis vil et stort renseanlegg som renser avløpet til mange kommuner kvalifisere, det samme vil et regionalt samarbeid om reservevannforsyning. Selskapet bør slev også kunne initiere prosjekter basert på de samme kriteriene.

Med utsikter til et kraftig byks i offentlige utgifter fremover, blant annet som følge av økte forsvarsutgifter og en lang periode med høy inflasjon, må politikerne i mye større grad enn tidligere gjøre tøffe prioriteringer. Samtidig vet vi at prosjekter som ikke lykkes får store konsekvenser for de som eier dem og for samfunnsutviklingen i Norge, så prosjektstyring blir enda viktigere. Vi må derfor velge de riktige prosjektene og gjennomføre dem godt.

Et statlig VA-foretak bør derfor ha tre hovedmålsetninger:

• Utvikle prosjekter som løser samfunnsutfordringene på best mulig måte
• Prioritere prosjekter med stor samfunnsnytte
• Redusere kostnader gjennom standardisering og effektivisering

Regjeringens ferske Nasjonale sikkerhetsstrategi stadfester at vi må ha en trygg vannforsyning. Vi mener vi må ta konsekvensene av dette, og samtidig bruke ressursene slik at vi får mest mulig infrastruktur for pengene. Vi bør også ta lærdom fra andre sektorer og tilgjengelig kompetanse, som for eksempel NTNUs Bedre Megaprosjekter – et nasjonalt utviklingsprogram som har som mål å bidra til at de største og mest komplekse prosjektene lykkes.

Det er mange forhold som må utredes før et statlig VA-selskap etableres, men vårt håp er man både lokalt og nasjonalt ser behovet for helhetlig styring av de største investeringene i vann og avløp. Gjennomført på riktig måte kan et slikt grep gi bedre prosjektgjennomføring og betydelige stordriftsfordeler, noe som til slutt gir lavere gebyrer ut i kommunene. Bedre prioritering i sektoren vil på sikt også gi bedre samfunnssikkerhet og håndtering av miljøutfordringer nasjonalt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.