Innlegg: Lavere byggekostnader er absolutt mulig

Utviklingen er krevende for kommuner, statlige byggherrer, vanlige boligeiere og samfunnet som helhet. Når kostnadene øker, blir resultatet færre prosjekter, utsatte investeringer og mindre igjen for fellesskapets penger. Det utfordrer ambisjonen om å få fart på boligbyggingen og regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Samtidig svekkes evnen til å oppgradere og bygge skoler, helsebygg, omsorgsbygg og annen kritisk infrastruktur i det tempoet samfunnet trenger, og til en fornuftig pris.

Vi i RIF vil særlig peke på to forhold som bør adresseres dersom kostnadsutviklingen skal snus.

Regelverket må forenkles – og hele byggenæringen må inviteres inn

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller nødvendige minstekrav til sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Utfordringen er ikke intensjonen, men samspillet mellom forskriftskrav, veiledere, preaksepterte ytelser og praksis i godkjenningsleddet.

I praksis fungerer veiledere ofte som fasit. Godkjennings- og innsigelsesmyndighetenes praksis er også en del av bildet. Ulik tolkning av regelverket skaper usikkerhet og bidrar til at aktørene velger trygge standardløsninger fremfor bedre og rimeligere alternativer. Dette fører ofte til overdimensjonerte løsninger som gir unødvendig høye kostnader. Løsninger som tidligere er godkjent velges dermed om igjen, fremfor nye og enklere løsninger som kan trenge noen flere timer å utvikle, men som fortsatt oppfyller kravene.

Eksempler på slike forhold er krav til universell utforming og snuarealer - særlig i mindre bygg. Tilsvarende gjør krav til brannsikkerhet med brannskiller, krav til rømningsveier og sprinkleranlegg at kostnadene øker. Innenfor energi og inneklima er det høye krav til isolasjon, tetthet og ventilasjonssystemer, der man i mange tilfeller kunne valgt enklere løsninger.

I rehabiliteringsprosjekter oppstår det i tillegg særskilte utfordringer. Når et prosjekt klassifiseres som hovedombygging, må hele bygget oppgraderes til dagens krav. Det gjør at rehabilitering blir nesten like kostbart som, eller til og med dyrere enn nybygg. Resultatet er at nødvendige oppgraderinger ofte blir utsatt eller ikke gjennomført, selv der behovene er store i eksisterende bygningsmasse. Det positive er at Direktoratet for byggkvalitet er i gang med å se på forenklinger i TEK, men skal dette arbeidet få best mulig effekt, må hele verdikjeden i byggenæringen involveres tett. For her blir det helt sentralt å prioritere de regelendringene som gir størst kostnadsreduksjon. 

Kontraktene må gi rom for å utvikle bedre løsninger

Hvordan prosjektering kontraktsfestes, har også stor betydning for både kostnader og gjennomføring. I mange kontrakter er det satt av lite tid og honorar til reell løsningsutvikling og innovasjon, mens prosjektering av kjente standardløsninger har en fast og «trygg» ramme.

Risikoen for alternative løsninger plasseres ofte ensidig hos leverandør. Det gjør at aktørene velger løsninger de vet blir godkjent, fremfor løsninger som kan være rimeligere, raskere eller enklere å bygge.

Skal vi få ned kostnadene, må derfor kontraktene åpne for arbeid med alternative løsninger i tidlig fase og gi rom for balansert ansvarsdeling mellom byggherre og leverandør. Videre må det inkludere incentivordninger som belønner løsninger som faktisk gir lavere kostnader

Mer verdi for pengene – ikke mindre

Skal vi lykkes med å få ned byggekostnadene, må debatten gå fra pekeleken til en felles innsats for å se muligheten som ligger i å endre regelverket, forenkle organiseringen og etablere kontrakter som legger vekt på innovasjon og samspill. Her ligger nøkkelen i å få ned byggekostnadene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.