Innlegg: Konkursfaren i BA-næringen. Er du i faresonen? Dette bør du gjøre nå

Selskapets handlingsrom innskrenker seg raskt når likviditeten blir presset og det ikke er utsikter til en snarlig bedring. Til slutt sitter ikke styret igjen med andre alternativer enn å slå selskapet konkurs.

Oppdatér likviditeten daglig
Før man igangsetter en restrukturering bør selskapet ha svar på følgende tre kritiske spørsmål:

1. Hvor mye penger trenger man?
2. Når trenger man pengene?
3. Hvem har interesse av å bidra i restruktureringen?

Når man er i økonomiske vanskeligheter, er likviditetsstyring den viktigste jobben til ledelsen. Likvidtetsanalysen må brytes ned på uke-nivå og strekke seg en passende periode fremover, typisk er 6 måneder. Fra et restruktureringsperspektiv bør den kun inneholde faktiske likviditetsbelastninger, og være beregnet før finanskostnader, mva. og skatt. Regnskapsmessig periodisering av inntekter og utgifter bør unngås i en analyse til dette formål, det er kun faktiske inn- og utbetalinger av kontanter som skal være med. Analysen må oppdateres løpende, gjerne hver dag.

Å hindre likviditetslekkasje
Når man så har fått et bilde av selskapets likviditetsbehov og denne viser at selskapet ikke har tilstrekkelig likviditet, må selskapet gjøre det de kan for å sikre minst mulig likvidtetslekkasje. Innføring av betalingsstans til ikke-kritiske leverandører er et ofte brukt virkemiddel. Det hjelper imidlertid ikke om denne innføres når bankkontoen er tom. Den må innføres på et tidspunkt som sikrer at selskapet har midler til å betale de kostnader de må for å få ferdigstilt likviditetsgenererende prosjekter og gjennomføre restruktureringen. Skal man innføre betalingsstans må man sikre god kommunikasjon til alle som berøres og påse at man ikke pådrar seg nye forpliktelser. Ellers er det uansett viktig at styret og ledelsen påser at alle nye kreditorer er informert om den økonomiske situasjonen til selskapet. Noe annet vil kunne medføre et personlig erstatningsansvar for ledelse og styremedlemmer.

Hvem kan bidra?
Deretter må man gjøre en analyse av hvilke kreditorer som har en direkte interesse av at selskapet overlever. Disse må engasjeres i en dialog om hvordan man best skal komme ut av den vanskelige situasjonen. Her vil det naturlig nok være ulik vilje og evne til å bidra. Ofte vil kreditorenes interesse av å unngå en konkurs være sammenfallende med hvor stor del av sitt krav de vil få dekket i en konkurs. Det betyr at kreditorer med svak sikkerhet bør være mer motivert for å bidra enn de som har god sikkerhet. Mange ganger ser vi imidlertid at kreditorene ikke har et riktig bilde av hva deres dekning vil bli i en konkurs og det blir derfor en sentral oppgave for ledelsen å realitetsorientere kreditorene.

Spesielt for bygg- og anleggsbransjen er at også mange kunder kan ha en stor interesse av at selskapet overlever slik at de unngår forsinkelser og økte kostnader i sine prosjekter. Disse vil derfor kunne være interessert i å bidra i en restrukturering. Man bør derfor også gjøre en analyse av prosjektporteføljen.

Gjør dine nødvendige grep i tide
En restrukturering tar dessverre tid noe som belaster likviditeten til et selskap ytterligere. Som regel har selskapene lite intern kompetanse og erfaring på restrukturering og har derfor behov for eksterne rådgivere. Kreditorer og kunder må få tid til å sette seg inn i situasjonen. Om man konkluderer med at man skal benytte den nye ordningen med rekonstruksjon er dette også tid- og kostnadskrevende. Det er derfor viktig at selskapet har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre en restrukturering og ikke venter til man i realiteten ikke har noe annet alternativ enn å slå selskapet konkurs.