Innlegg: Én setning i konkurranse­grunnlaget kan skille lovlig og ulovlig utsatt byggestart

Utsatt oppstart er hverdagskost i entrepriseprosjekter: Tomten er ikke klar, igangsettingstillatelsen mangler, og partene forskyver starten noen uker eller måneder.

En offentlig byggherre risikerer at utsettelsen utløser klage til KOFA fra konkurrentene, overtredelsesgebyr og i verste fall en kontrakt uten virkning. Men grensen er ikke så snever som mange tror. Med utgangspunkt i tre avgjørelser fra KOFA og en fersk dom fra EU-domstolen viser vi hvor den går, og hvordan man holder seg på riktig side av den.

Når er en utsatt oppstart lovlig?

En kontrakt kan endres hvis endringen følger av en klar endringsklausul, eller hvis endringen ikke er vesentlig. En endring er vesentlig hvis den kunne gjort det mulig for andre leverandører å delta, eller hvis den forrykker den økonomiske balansen i leverandørens favør.

Kjernespørsmålet er: Ville konkurransen sett annerledes ut om vilkårene hadde vært kjent på tilbudstidspunktet?

Fire spørsmål avklarer hvor dere står:

1. Er oppstartsdatoen bindende, eller er fremdriftsplanen merket som veiledende? Har fremdriften vært et tildelingskriterium, for eksempel ved at tilbudene er evaluert på fremdriftsplan innenfor gitte datoer?

2. Finnes det en endringsklausul med en klar ramme som dekker endringer i fremdriften?

3. Gjøres det samtidig andre endringer i kontraktens omfang, kravspesifikasjon eller vederlag?

4. Kan årsaken til utsettelsen dokumenteres?

Veiledende fremdriftsplan ga ni måneders slingringsmonn I Herøy-saken (KOFA 2024/723) ble oppstarten av en totalentreprise utsatt med ni måneder.

Klagenemnda kom til at endringen likevel ikke var vesentlig.

Fremdriftsplanen var uttrykkelig merket som foreløpig og veiledende. Kontraktsignering var bare angitt innenfor et spenn på to uker, ikke på en bestemt dato.

Og det var ikke avtalt noen dagmulktsbelagt sluttfrist. Bare oppstartstidspunktet ble endret, ikke kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier eller kravspesifikasjon. Nemnda la til at ventetid på grunn av klagebehandling normalt ikke er en vesentlig endring av en tentativ fremdriftsplan.

Det avgjørende var at oppstartsdatoen ikke var bindende, og at byggetiden på tolv måneder fra oppstart sto fast.

Frister leverandøren må bekrefte, blir bindende

Kystverket-saken (KOFA 2019/29) endte motsatt. Rammeavtalen om droner og sensorer hadde tydelige leveringsfrister som leverandøren måtte bekrefte i tilbudet.

Leveransene ble likevel forskjøvet med henholdsvis 37 og 50 uker. Klagenemnda mente dette var en vesentlig endring: Hadde fristene vært kjent, kunne andre leverandører ha deltatt.

Konkurransegrunnlaget åpnet riktignok for å justere fremdriften, men formuleringen var ikke klar nok. Heller ikke forliset av KNM Helge Ingstad kunne forklare at utsettelsen ble så lang. Kystverket ble ilagt overtredelsesgebyr.

Saken gjaldt varer, men lærdommen er overførbar til entreprise: Der Herøy hadde en veiledende fremdriftsplan, hadde Kystverket gjort fristene til en del av konkurransen. Da blir fristene bindende.

Saken viser også at en god forklaring bare hjelper hvis oppdragsgiver kan dokumentere at den faktisk forklarer forsinkelsen.

Endringsklausul kan være redningen

Den ferskeste avgjørelsen, KOFA 2025/1866 (11. mai 2026), gjaldt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og kjøp av et prøvesystem.

Løsningen skulle være klar i første kvartal 2025, men ble først utsatt med seks måneder og deretter ytterligere forsinket.

En konkurrent klaget.

Også her var datoene merket som veiledende, men nemnda vurderte dem annerledes enn i Herøy-saken. Kontrakten ga nemlig oppdragsgiver rett til å kreve kompensasjon ved forsinkelse i forhold til fremdriftsplanen. Nemnda mente derfor at leveringstidspunktet var av betydning for kontrakten.

Endringen var likevel lovlig. Kontrakten hadde en endringsklausul som ga oppdragsgiver rett til å endre fremdriftsplanen innenfor en ramme på 15 prosent av kontraktssummen.

Klausulen var klar nok, og seks måneder lå godt innenfor.

Heller ikke de senere forsinkelsene, til sammen opp mot halvannet år, utgjorde en ulovlig vesentlig endring. Direktoratet hadde reklamert, holdt tilbake 15 millioner kroner, fulgt opp leverandøren løpende og tatt forbehold om erstatning.

At direktoratet ikke krevde dagbøter, endret ikke resultatet. Oppdragsgiver har vidt skjønn i valget av misligholdsbeføyelser, så lenge kontraktens økonomiske balanse ikke forskyves.

For byggeprosjekter betyr dette at en endringsklausul som uttrykkelig regulerer fremdriften, med en tydelig ramme, kan gi hjemmel for en utsettelse som ellers ville vært en vesentlig endring, og at byggherren kan avstå fra å kreve dagmulkt så lenge forsinkelsen følges aktivt opp.

To regelsett – tre fallgruver

En entreprisekontrakt inngått etter offentlig anbud må holde seg innenfor både entrepriseretten og anskaffelsesretten. En utsettelse som er uproblematisk etter det ene regelsettet, kan være ulovlig etter det andre.

Etter anskaffelsesreglene øker risikoen særlig når en bindende oppstartsdato i konkurransegrunnlaget eller dagmulktsbelagte frister forskyves, også frister leverandøren har bekreftet i tilbudet; når utsettelsen kombineres med andre endringer i omfang eller kravspesifikasjon; og når entreprenøren kompenseres for ventetiden på en måte konkurransen ikke la opp til.

Endringen må avtales før sluttoppgjøret

EU-domstolens dom i sak C-820/24 Strominator Elektro minner om at endringer må gjøres mens kontrakten løper. En elektroentreprise var levert og sluttfakturert da partene avtalte nytt arbeid etter en brann, uten ny konkurranse.

Domstolen slo fast at endringsadgangen opphører når arbeidet er fullført, overtatt og sluttfakturert, uavhengig av om det er betalt. Oppdragsgiver kan heller ikke holde kontrakten kunstig i live ved å holde tilbake betaling.

For utsatt oppstart betyr det at ny oppstart, ny sluttfrist og eventuell kompensasjon må avtales mens arbeidet pågår.

Seks grep som sikrer handlingsrommet

Står dere midt i en utsettelse nå, er det følgende grep dere kan ta: Avklar om oppstartsdatoen er bindende, kontroller endringen mot anskaffelsesreglene, og formaliser ny oppstart og ny sluttfrist skriftlig. Generelt anbefaler vi:

1. Sørg for at konkurransegrunnlaget har realistiske og gjerne fleksible

tidsangivelser, med mindre prosjektet er avhengig av fastsatte datoer.

2. Vurder en endringsklausul som åpner for fleksibel oppstart. Klausulen må være

konkret utformet for å være lovlig.

3. Dokumenter årsaken til utsettelsen løpende og saklig.

4. Formaliser endringen før arbeidet er overtatt og sluttfakturert.

5. Som entreprenør: Varsle krav om fristforlengelse og vederlag i tide, ellers kan kravene gå tapt.

6. Avtal ny sluttfrist ved utsatt oppstart.

Overskrides fristen, bør byggherren bruke sanksjonsbestemmelsene i kontrakten. KOFA-praksisen viser at det som regel er for sent å redde en utsettelse som ikke er tatt høyde for i konkurransegrunnlaget. Men svaret er ikke alltid mer fleksibilitet.

Fleksibilitet må veies opp mot behovet for forutsigbarhet, for eksempel når en skole må stå klar til skolestart.

Et alternativ kan være et grundig forprosjekt eller en kontrakt med samspillsfase, der oppstart og fremdrift først fastsettes når tomt, tillatelser og løsning er avklart.

En konkret vurdering i hvert prosjekt koster uansett mindre enn et havarert prosjekt, en sluttoppgjørstvist eller en KOFA-klage.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.