Utviklingssjef Kjell Dokka i .
Foto: Simenergi
Innlegg: Hva skjer med ny TEK?
Det er gått fire måneder siden Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) mottok nærmere 100 høringssvar på endringsforslagene til byggteknisk forskrift. Ny TEK skulle etter planen innføres 1. januar i år. Utsettelsen tyder imidlertid på at DiBK fortsatt er i tenkeboksen. Det kan være et godt tegn for klimaet vårt, skriver utviklingssjef Kjell Dokka i Simenergi i et innlegg.
Innlegg av:
Utviklingssjef Kjell A. Dokka i Simenenergi
Det generelle inntrykket etter å ha saumfart høringssvarene er at de fleste mener at endringsforslaget ikke svarer på utfordringene vi står overfor i dag.
Det er i hovedsak 3 grunner til dette:
- Det er ingen krav til CO2-utslipp/primærenergi, eller vektet levert energi.
- Det er fritt fram for å bruke direkte elektrisitet til oppvarming.
- Det er ingen krav til maksimalt effektbehov for elektrisitet.
I en forskrift som skal være førende for nybygg frem mot 2030, er dette svært problematisk. Forslaget vil ikke føre til noen nedgang i klimautslipp fra bygningssektoren, og følger ikke opp klimaforliket hvor målsettingen er at alle nybygg fra 2020 skal være på nær-nullenergi nivå (NZEB).
Krav (eller rettere sagt mangel på krav) til bygningers energiforsyning, som ble innført i 2016, blir videreført i endringsforslaget. Disse kravene har ført til at veldig mange bygninger de siste seks årene er oppført med direkte elektrisk oppvarming. I sum fører dette til en økning av elektrisk energibruk og økning i maksimalt effektbehov på kalde dager. Videreføring av dette regelverket i lys av de siste månedenes strømkrise virker lite gjennomtenkt.
For å løse problemene beskrevet over er det vanskelig å se noen annen løsning enn å innføre krav til primærenergi eller vektet levert energi. Siden det i dag kun er tre aktuelle energibærere i nye bygninger (el., fjernvarme og bio), bør det være overkommelig å få dette på plass. Et annet moment er at dette vil være mer i tråd med regelverket for EUs taksonomi.
Den største endringen i forslaget er krav til dokumentasjon av byggematerialenes indirekte klimagassutslipp ved produksjon. Imidlertid er det ikke lagt inn noen krav utover dokumentering. I tillegg er underetasje/fundamentering, transport og energibruk i byggefasen og drift utelatt fra regnskapet. Det er derfor bare en liten del av bygningens totale klimagassutslipp som er tatt med. I sum virker dette som et relativt halvhjertet forsøk på å inkludere klimautslipp i forskriftene. Høringssvaret fra Asplan Viak gir en god gjennomgang av dette, og har mange gode forslag til hvordan man kan utforme krav på dette området.
Det er derfor å håpe at utsettelsen er et tegn på at DiBK er i gang med et revidert endringsforslag som er mer fremtidsrettet. Vi venter i spenning.