Les Byggeindustrien digitalt
Ifølge «Klimaplan for 2021-2030» skulle regjeringen se på endringer i byggteknisk forskrift med et bredt miljøperspektiv. I tillegg har et Stortinget, gjennom det såkalte «Klimaforliket», sluttet seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Disse ambisjonene rimer dårlig med forslaget som er ute på høring med frist til 30. september 2021.
En ny forskrift vil normalt sett gjelde i cirka fem år. Da blir det lite ambisiøst og legge opp til en standard som ikke er i nærheten av å oppfylle kravet til nesten nullenergi. Grunnen er at ny forskrift kun bygger på beregningspunktet netto energi. Og det er energibehovet «bygningskroppen» alene trenger for å tilfredsstille kravene til drift, uten hensyn til oppvarmingskilder. Men skal man innfri myndighetenes vedtatte mål, holder det ikke å kun forholde seg til netto energi.
Ny forskrift må også ta hensyn til energien som tilføres bygget gjennom ulike typer oppvarmingskilder. Dette kalles levert energi, og dette beregningspunktet er i forslaget fra DiBK helt utelatt. Det betyr at meget sentrale virkemidler utelates i arbeidet med å redusere energibruken.
Tiltak på bygningskroppen alene er altså ikke nok. I praksis er man avhengig av energieffektive oppvarmingskilder for å komme ned på nesten nullenergi.
Ny teknisk forskrift burde stimulere til valg av alle typer løsninger som bidrar til redusert energibruk. For å motvirke det stadig økende behovet for elektrisk energi trenger vi flere tiltak. Vi trenger insentiver til bruk av effektive oppvarmingskilder som for eksempel varmepumper og solcellepaneler, for å løse dette.
De manglende insentivene til å benytte energieffektive oppvarmingskilder medfører at vanlig elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler fortsatt vil være normen. Og varmtvannsbehov vil fortsatt dekkes av tradisjonelle elektriske varmtvannsberedere.
Det er kun bygg over 1000 kvadratmeter som har krav om vannbårne varmesystemer. Det vil føre til at mange bygg med hensikt prosjekteres til under 1000 kvadratmeter. Slik at de på den måten kan unngå kravene til energifleksible varmesystemer, og heller velge billigere løsninger.
Så lenge bygget i seg selv tilfredsstiller kravene i TEK17, vil de fleste utbyggerne sannsynligvis fortsette å velge direkte elektrisk oppvarming. Det er både enkelt og kostnadseffektivt.
Det er ikke vanskelig å finne alternative løsninger som reduserer energibruken til en tredjedel. Målet må være økt fleksibilitet, og ikke økte kostnader for utbygger. Da må forskriften legge til rette for det.