Innlegg: Hva gjør man som kontraktsmotpart når entreprenøren går konkurs før prosjektet er ferdigstilt?

Men hva skjer egentlig når en entreprenør går konkurs underveis i et prosjekt? Det vil ved konkursåpning opprettes et konkursbo og oppnevnes en bostyrer. Bostyrers hovedoppgave er å ivareta kreditorenes felles interesser, ved å realisere midler som kan gå til dekning av kreditorenes krav. Konkursboets interesser vil imidlertid ofte stå i motstrid med øvrige aktørers interesser. Byggherren ønsker å få gjennomført prosjektet så raskt, billig og bra som mulig, mens underentreprenørene ønsker vederlag for sitt arbeid. Samtidig vil entreprenørens garantist forsøke å begrense sitt eget ansvar så mye som mulig.

Vi vil i denne artikkelen se nærmere på den videre prosessen når en entreprenør går konkurs i et prosjekt som ikke er ferdigstilt. Hva skjer med arbeidet som allerede er uført, og hva skjer med resterende arbeider? Hvilke kostnader har byggherren og underentreprenørene krav på å få dekket, og hvordan skal disse forholde seg til konkursboet og entreprenørens garantist? Vi vil ta utgangspunkt i situasjonen når entreprenøren går konkurs, men reglene er i all hovedsak de samme der det åpnes konkurs hos en underentreprenør.

Hva skjer med utført arbeid og leverte materialer?

Når bostyrer er oppnevnt, starter vedkommende umiddelbart arbeidet med å få oversikt over eiendeler som kan realiseres for å dekke kreditorenes krav. Et praktisk spørsmål er derfor hva som skjer med arbeid entreprenøren hadde utført eller var i gang med å utføre på konkurstidspunktet.

Utgangspunktet er at konkursboet kun har beslagsrett i det entreprenøren eier på konkurstidspunktet. Konkursboet må derfor respektere byggherrens rett til eiendeler som tidligere har tilhørt entreprenøren, dersom eiendomsretten har gått over til byggherren før konkursåpning. Tidspunktet for eiendomsrettens overgang vil derfor være avgjørende.

Som utgangspunkt får byggherren eiendomsrett til det arbeid som til enhver tid er utført. Normalt vil arbeidet anses utført senest på det tidspunkt det er inkorporert som en del av kontraktsgjenstanden. Eiendomsretten til materialer som er levert på byggeplassen, men som ikke er inkorporert, går likevel over allerede når byggherren har betalt for materialene.

Selv om eiendomsretten har gått over til byggherren, må overdragelsen også ha rettsvern overfor entreprenørens kreditorer for å være vernet mot konkursboets beslag. Normalt må materialene være overlevert for at overdragelsen skal ha rettsvern, men overdragelsen kan også ha rettsvern i de tilfeller der det er i kjøpers interesse at selger fortsatt besitter materialene. I de tilfellene der det er i byggherrens interesse at materialene på byggeplassen fortsatt er i entreprenørens besittelse, vil overdragelsen derfor kunne ha rettsvern mot entreprenørens kreditorer.

Leverandører inngår også ofte avtaler om salgspant samtidig med salget av materialer til entreprenøren. Fra byggherrens ståsted er det viktig å få avklart om det foreligger et gyldig stiftet pant i materialene, før disse eventuelt utleveres til panthaverne. Materialene bør derfor sikres og merkes frem til eierskap og eventuelle gyldige panteretter er avklart.

Det er ikke uvanlig at leverandører avtaler salgspant og leverer materialer til en entreprenør før de er fullt ut betalt. Et salgspant kan ikke gyldig stiftes i materialer ment for videresalg, for eksempel materialer som kjøpes inn av en underentreprenør og som skal selges videre til en entreprenør i et byggeprosjekt. Vi har i flere saker sett at leverandører tror og hevder at de har et gyldig salgspant og derfor krever materialene tilbakelevert, men hvor det viser seg at pantet ikke er gyldig fordi materialene var ment for videresalg.

Hva er veien videre?

1. Konkursboet kan tre inn i kontrakten

Konkursboet har etter dekningsloven rett til å tre inn i entreprenørens kontrakter. I praksis vil kontrakten imidlertid ofte heves, som følge av at konkursboet ikke evner å oppfylle resterende kontraktsforpliktelser. Det vil typisk være i de tilfeller hvor prosjektet er tilnærmet ferdigstilt ved entreprenørens konkurs at konkursboet velger å tre inn i kontrakten, men det kan også tenkes andre situasjoner hvor dette er aktuelt.

Dersom konkursboet trer inn i kontrakten løper den videre på samme vilkår, og konkursboet må dokumentere at det kan oppfylle kontraktens krav. Ettersom entreprisekontrakter er komplekse og normalt krever særskilt kompetanse, er det derfor ikke alltid ønskelig for konkursboet å tre inn i kontrakten.

Skulle konkursboet ønske å tre inn i kontrakten, har ikke konkursboet en ubetinget rett til dette. Kontraktsmotparten kan nekte konkursboet å tre inn i kontrakten dersom kontraktens art tilsier det. I entreprisekontrakter vil den konkrete entreprenøren normalt være valgt på bakgrunn av sin kompetanse. Det vil derfor ofte foreligge grunnlag for å kunne nekte konkursboet å tre inn i en slik kontrakt.

Det kan kreves at konkursboet tar stilling til om de ønsker å tre inn i kontrakten "uten ugrunnet opphold" etter konkursåpning. Dersom konkursboet ikke ønsker å tre inn i avtalen eller konkursboet nektes inntreden, vil man ha anledning til å heve kontrakten med entreprenøren.

2. Kontrakten kan heves

Det vil altså være aktuelt å heve i de tilfeller der konkursboet ikke ønsker å tre inn i kontrakten, og der konkursboet kan nektes inntreden.

Ved heving er utgangspunktet at partenes plikt til å oppfylle kontrakten bortfaller. I bygg- og anleggsprosjekter omfatter hevingen kun partenes fremtidige ytelser, og allerede presterte ytelser skal derfor ikke tilbakeføres.

Hevingsprosessen kan deles inn i følgende steg:

i. Varsel og sikring av byggeplassen

Når man får kunnskap om entreprenørens konkurs bør man umiddelbart sende hevningsvarsel til konkursboet. Som utgangspunkt plikter entreprenøren ved heving å sikre utført arbeid, materialer og utstyr på byggeplassen mot skade, men i de tilfeller der hevingen skyldes entreprenørens konkurs, kan man ikke legge til grunn at dette faktisk blir gjort. Det er derfor viktig at man vurderer om byggeplassen bør sikres ytterligere, og om man selv bør forsikre det arbeidet som er utført. Materialer og utstyr bør også merkes og telles, slik at det er enklere å avklare eierskap og gjennomføre et korrekt oppgjør.

ii. Registreringsforretning

Ved heving skal det innen 14 dager avholdes en registreringsforretning som skal danne grunnlag for hevingsoppgjøret. Dersom ingen av partene har begjært registreringsforretning innen 14 dager, er det den som hever kontrakten som har ansvaret for at registreringsforretningen gjennomføres.

Formålet med registreringsforretningen er å få oversikt over arbeidet entreprenøren har utført, slik at verdien av dette kan fastsettes. Det skal føres en protokoll fra registreringsforretningen, som skal inneholde hvem som har deltatt, hvilke kontraktsarbeider som er utført samt eventuelle mangler ved entreprenørens arbeider. Det kan også være naturlig å innta en oversikt over materialene og utstyret som befinner seg på byggeplassen.

iii. Dekningskontrahering

Ved entreprenørens konkurs bør man så raskt som mulig forsøke å få på plass en kontrakt med en ny entreprenør som kan ferdigstille arbeidene. Det kan være krevende å finne en ny entreprenør, og en slik kontrahering vil normalt medføre merkostnader sammenlignet med opprinnelig avtalt kontraktsvederlag, i tillegg til forsinkelser i prosjektet.

De merkostnadene man påføres i forbindelse med dekningskontraheringen og forsinkelser knyttet til dette, vil man som utgangspunkt kunne kreve erstattet av entreprenøren. I tilfeller der hevingen skyldes entreprenørens konkurs, må kravet rettes mot konkursboet og/eller entreprenørens garantist. Erstatningskravet er imidlertid begrenset til "nødvendige" kostnader. Hvilke kostnader som er nødvendige, beror blant annet på en vurdering av kontraktarbeidenes karakter og hvor langt entreprenøren hadde kommet på tidspunktet for konkursåpningen.

Man har også en plikt til å begrense merkostnadene i rimelig utstrekning, men også her vil tidsaspektet ha betydning. Det kan for eksempel ikke forventes at man kontraherer den billigste entreprenøren, dersom dette går bekostning av fremdriften i prosjektet.

iv. Annet tap som følge av hevingen

Retten til å kreve erstattet sitt tap som følge av hevingen er ikke begrenset til erstatningen av nødvendige merkostnader. Man kan også kreve erstatning for annet påregnelig tap som oppstår etter hevingstidspunktet, for eksempel tapte leieinntekter som følge av forsinket ferdigstillelse av et utleiebygg. Et slikt krav kan fremsettes overfor konkursboet og/eller entreprenørens garantist.

3. Krav mot og fra konkursboet

Etter konkursåpning utformer domstolen en konkurskunngjøring hvor det blant annet opplyses om hvem som er oppnevnt som bostyrer og angis en frist for innmelding av krav til konkursboet. Oversittelse av denne fristen har ingen preklusiv virkning. Krav kan derfor i realiteten meldes inn til konkursboet helt fram til bostyrer sender sluttdokumentasjon til domstolen og domstolen avslutter bobehandlingen. Konkursboet kan imidlertid kreve at kreditoren erstatter eventuelle merkostnader som skyldes at kravet er fremsatt sent, og vi anbefaler derfor at man forsøker å melde inn sine krav innen fristen som angis i konkurskunngjøringen.

Når man melder inn et krav til konkursboet, er det viktig at bostyreren gis nødvendige opplysninger om grunnlaget for kravet og tilstrekkelig dokumentasjon. Dersom avdragsbetalingen i prosjektet har vært for- eller baktung, innebærer dette at man har betalt for arbeid som ikke var utført på konkurstidspunktet, og som man senere må kontrahere andre til å utføre. I slike tilfeller må man derfor sørge for å hensynta dette ved å fremme et større krav i konkursboet. Man bør imidlertid ikke ha for høye forhåpninger om å få sitt krav dekket av konkursboet, ettersom den konkursrammede entreprenøren sjelden vil ha verdier som overstiger kravene fra sine sikrede og prioriterte kreditorer. Man bør derfor også fremsette sine krav overfor entreprenørens garantist.

Dersom avdragsbetalingen har vært baktung, vil entreprenøren kunne ha utestående fordringer på konkurstidspunktet. Konkursboet vi da typisk forsøke å inndrive entreprenørens krav, eller abandonere fordringene til entreprenørens panthavere slik at disse får rett til og ansvar for å inndrive fordringene. Det er derfor viktig at det dokumenteres nøye hvilke arbeider som er utført og hvilke materialer som er bragt til byggeplassen, slik at man har best mulig posisjon inn i hevingsoppgjøret. God dokumentasjon er også viktig for å kunne motregne sine dekningskontraherings- og erstatningskrav.

Dersom konkursboet har krav mot byggherren eller en annen kontraktsmotpart som har lidt et tap på grunn av konkursen og hevingen, kan erstatningskravene som hovedregel benyttes til motregning med kravet fra konkursboet. I praksis vil man da tilbakeholde utestående betalinger til konkursboet frem til motregningen kan finne sted.

4. Krav mot entreprenørens garantist

Både krav som følge av nødvendige merkostnader og eventuelle mangler ved kontraktsgjenstanden, samt andre eventuelle erstatningskrav, kan kreves erstattet av entreprenørens garantist.

Det er garantiavtalen som angir hvordan slike krav skal fremsettes overfor garantisten, og hvilke frister som gjelder for dette. Normalt bør man sende et brev til garantisten der man redegjør for kravet, uten ugrunnet opphold etter registreringsforretningen.

Garantisten har få muligheter til å påvirke både situasjonen og tapet. Garantisten kan imidlertid normalt fremsette de samme innsigelser mot kravet som entreprenøren, og er derfor opptatt av å kontrollere om tapsbegrensningsplikten er ivaretatt og om det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og hevingen. Garantister vil ofte stille høye krav til dokumentasjon for kravet, og det er derfor viktig at man sørger for tidsnær dokumentasjon for sitt tap.

Særlige problemstillinger ved bruk av underentreprenører

Entreprenøren engasjerer ofte kontraktsmedhjelpere som påtar seg å oppfylle deler av entreprenørens forpliktelser etter kontrakten med byggherren, for eksempel rådgivere og/eller underentreprenører. Bruken av slike kontraktsmedhjelpere reiser enkelte særskilte spørsmål i forbindelse med entreprenørens konkurs.

Dersom kontraktsmedhjelperen går konkurs, er dette i utgangspunktet entreprenørens ansvar og risiko. Byggherren skal derfor ikke lide et tap som følge av kontraktsmedhjelperens konkurs. Dersom vilkårene for dette foreligger, kan imidlertid entreprenøren ha krav på fristforlengelse i prosjektet.

Er det entreprenøren som går konkurs, er utgangspunktet at byggherren kan rette krav direkte mot kontraktsmedhjelperen for arbeid kontraktsmedhjelperen er ansvarlig for. Dersom entreprenøren for eksempel har engasjert en kontraktsmedhjelper som er ansvarlig for elektroarbeidet, og dette arbeidet er mangelfullt, kan byggherren forholde seg direkte til kontraktsmedhjelperen. Kontraktsmedhjelperen har derimot ikke rett til å kreve betaling direkte fra byggherren.

Dersom det er aktuelt å rette krav mot kontraktsmedhjelperen, er det imidlertid viktig å være klar over at kontraktsmedhjelperen har rett til å fremme innsigelser til kravet, og på visse vilkår også kan kreve motregning med sine krav mot entreprenøren.