Innlegg: Fra luftslott til elitespill – grønt forsvar krever endret ledelse

I mange virksomheter – også i bygg- og anleggssektoren – blir bærekraft lett med i dokumentene, men stopper i hverdagen. «Vi skal bare»-logikken overtar: Vi skal bare levere på tid og kost. Vi skal bare bruke verktøyene vi kjenner. Vi skal bare vente til det passer bedre. Slik mister vi både fart og troverdighet.

Fra knøttelag til elite

Fotball er en nyttig metafor. På knøttenivå jager alle ballen i flokk – mye aktivitet, lite retning. På eliteserienivå spiller laget med tydelige roller, plan og felles mål. De fleste organisasjoner er fortsatt på knøttenivå når det gjelder bærekraft og samspill. Få er i eliten – der bærekraft er integrert i strategi, kultur og leveranser.

Forsvarssektoren står nå ved et veikryss: Skal «grønt forsvar» bli et elitespill – eller bli stående som et luftslott?

Vi kommer ikke til å lykkes med bærekraft uten samspill. Og vi kommer ikke til å lykkes med samspill uten at ledere endrer hvordan de styrer organisasjoner og prosjekter. Dette er et ledelsesanliggende. Ledere må gå foran og drive frem en kultur for endring.

Tre grep – og hva ledere konkret må gjøre

Innlegget foreslår tre sentrale grep: (1) involvering fra start, (2) smartere innkjøp, og (3) nordisk inspirasjon. Jeg er enig – men mener poengene må tillegges en dimensjon, nemlig lederskap. Ledere må gjøre følgende for at grepene faktisk skal få effekt:

1) Involvering fra start → Bygg samspill som premiss

- Gjør bærekraft til premiss fra dag én. Definer klima, natur og sirkularitet som styrende mål – ikke noe som vurderes «hvis det passer».

- Se sammenhengen. Bryt ned siloer mellom forsvar, forvaltning, entreprenører, rådgivere og leverandører. Samspill på tvers er selve metoden for å koble beredskap og bærekraft.

- Led etter hensikt, ikke vaner. Fjern «vi skal bare»-refleksen i tid/kost-styring når den undergraver hovedmålet.

- La tro smitte. Når toppledelsen viser at grønt forsvar er alvor, følger organisasjon og leverandører etter.

2) Smartere innkjøp → Endre styringsparametre og kontrakter

- Utfordre «Mr. Økonomi». Vektlegg livsløpskostnad, karbon, naturinngrep og sirkularitet i tildeling – ikke bare laveste pris og raskeste levering.

- Bruk kjent kunnskap bredt. Løft inn krav til sirkularitet, naturforvaltning, materialvalg og anerkjente ordninger som sertifisering og miljømerking – og gjør dem utslagsgivende i konkurranser.

- Velg kontraktsformer som fremmer samarbeid. Innkjøpene må premiere felles måloppnåelse, læring og åpen bok – ellers kveles innovasjonen i grensesnittene.

- Måle det som betyr noe. Endre styringskort og rapportering slik at bærekraftsmål ikke taper hver gang det kniper på tid og budsjett.

3) Nordisk inspirasjon → Gjør samarbeidet strukturert og forpliktende

- Gi mandat og ansvar. Uten klare roller, beslutningsmyndighet og prioriteringer blir samarbeidet en prat, ikke en kapasitet.

- Invester i kultur, ikke bare fag. Kompetanse er nødvendig, men kultur avgjør om vi faktisk spiller hverandre gode.

Eksempel fra praksis: Moss havn valgte å gjøre endring til et premiss, involverte hele verdikjeden og sto i usikkerheten. Resultatet ble bedre samarbeid, mer energi og bedre styring på utviklingen – nettopp det som kreves når beredskap og bærekraft skal forenes i store prosjekter.

Konklusjon

De tre poengene – involvering fra start, smartere innkjøp og nordisk inspirasjon – er gode grep. Men for å lykkes helt ut trengs ledelse som gjør dem virksomme i praksis – å utvikle sammen fra knøttelag til elitespill. Der er samspill og bærekraft to sider av samme sak.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.