Nick Barton og Krishna Panthi
Nick Barton og Krishna Panthi

Innlegg: Er Statens vegvesen ‘i sync’ med norsk tunnelekspertise?

Undertegnede med erfaringer fra tunnelprosjekter i mer enn 45 forskjellige land var til stede på Bergmekanikkdagen (nov 2022) og også på Vårsleppet som er NBG (Norsk Bergmekanikkgruppe) sitt arrangement, som i år var hos Norconsult.

Innlegg av:

Dr Nick Barton, Bergteknikk, NB&A
Prof Krishna Panthi, Ingeniørgeologi, NTNU

En av oss var foredragsholder og fikk anledning til å beskrive NTNU sin nyere utvikling av svelleleire-forsøk, som man ønsker gjennomført for å forstå eller helst unngå tunnelras forårsaket av soner med omvandlede bergarter. Dette kan blant annet være granitt omvandlet av hydrotermiske årsaker til omfintlig montmorillonitt som kan utsette tunnelsikring for stor påkjenning, og løfte tunnelsåler, forårsake alvorlig ras fra tak eller vegger, og til og med ‘stenge’ vannforsyningstunneler: eksempelvis Rafnes ‘Rora’ i 70 årene. Det er mange eksempler fra vannkraftprosjekter rundt omkring i verden som har utviklet ras på grunn av svellende mineraler/svellende bergarter og opptak av vann etter en byggeperiode med tilsynelatende ‘tørr’ og stabil tilstand – som har sine bergmekaniske forklaringer.

To av foredragsholderne på høstens Bergmekanikkdag 2022, en med lang erfaring, en med ny doktorgrad, satte spørsmålstegn ved deler av Statens vegvesens anbefalinger angående tunnelsikring. Dette var friske meninger som fikk umiddelbar støtte i deler av salen. Våre tvil om SV sine meninger og offisielle anbefalinger angående tunnelsikring ble forsterket nylig ved et innlegg fra en fra SV sin stab. Etter tre utmerkede innlegg fikk vi høre under SV sitt innlegg at svelleleire ‘allerede’ har blitt fuktig og derfor svellet ‘ferdig’ når prøver er tatt i tunnel front. SV har derfor ‘sløyfet behov for prøvetaking’ (av svellende mineraler) i sin nyeste publiserte anbefaling som vi var referert til.

Statens vegvesen må heller forstå hva som egentlig skjer med tunneldriving. Tre hovedspenninger ble forandret (i 2D-seksjon) til en større tangential spenning (såkalt ‘arching’) og sterkt redusert radielle (inn mot tunnel) spenning, som man delvis kompenserer med tung sikring, alt etter behov. Fordi de opprinnelige hovedspenninger er forandret til å bli mer ulike betyr det utvikling av skjærspenning. Man får en tendens til dilatansen og til og med negative poretrykk – for en stund. SV fyller ikke sine tunneler med vann så klart. Men med utilstrekkelig sikring, pga ukorrekt SRF-valg i Q-systemet, kan vann returnere til tunnelomkrets og svelling kan komme senere, hvis sikring er feilvurdert. Ras kan skje i veitunneler (f.eks Hanekleiv) men er meget sjelden i forhold til ras i vannførende tunneler.

Transport av vann i tunneler for forsyning av drikkevann eller ifb. vannkraft har en høy teoretisk fordelaktig effekt på tunnelstabilitet – en små radiell spenning er påført. Men i praksis er tilgang til vann gjennom utilstrekkelig sikring langt den største og mest alvorlige potensielle effekt. SV må tenke gjennom sine anbefalinger – er de korrekt eller av tvilsom verdi i et land av tunneleksperter? Sløyfing av svelleforsøk, og til og med hint om at det kan droppes i undervisning (!) er høyst overraskende og elendig gjennomtenkt – for å si det mildt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS