Innlegg: Energieffektivisering i bygg – ingen quick fix tross høye strømpriser

For egen del sliter jeg med å forstå alle mekanismene i dette, men trøsten er at det også gjelder de fleste andre. Også myndighetene, storting og ulike regjeringer som over tid har rigget rammeverket for kraftforsyningen dit hen at dette nå er utenfor kontroll. Det er all grunn til å heie på akutte løsninger som reduserer kostnadene betydelig for strømkunden. Videre det tillyste arbeide med full gjennomgang av systemet, avtaler med omverden og innretning av kraftproduksjonen for å møte forventet økt etterspørsel.

I debatten tilknyttet prisstigningen har energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse kommet opp som en del av løsningen. På kort sikt er det like urealistisk som at man raskt kan øke produksjonskapasiteten gjennom effektivisering av eksisterende kraftanlegg, etablere nye kraftanlegg i vernede områder, vindturbinanlegg på fastlandet og til havs. Samtidig er energieffektivisering av bygg absolutt ett satsningsområde, men da over tid. Potensialet har vært kjent lenge, men utover skjerpede energikrav til nye bygg, har lite konkret skjedd i byggsektoren.

Energibruken i bygg er stipulert til hele 65 TWh og det ble allerede for 10 år siden anslått at innsparingspotensialet i eksisterende bygg er betydelig. Under behandlingen av Energimeldingen i 2016 påla stortinget regjeringen å legge frem en konkret plan for hvordan målet om 10 TWh energisparing innen 2030 vil kunne nås. Under behandlingen av Klimameldingen i 2021 konstaterte stortingsflertallet at det ikke forelå planer for dette. Det eneste konkrete som har skjedd er i motsatt retning ved at det nye oppdragsbrevet til Enova medførte en svekkelse av insentivene for energisparing i yrkesbygg og boligblokker.

Gjeldende eneboliger og småhussegmentet forutsetter Enovas tilskudd så omfattende tiltak at, det med unntak for en marginal gruppe med entusiasme og god økonomi, ikke er aktuelt å benytte seg av støtteordningen. Videre utfordrer tiltaksnivået andre klimahensyn tilknyttet unødvendig stort materialbruk og avfallsmengder. Enova har blitt mye kritisert det siste året. Mye av kritikken er upresis da de tiltakene som må til for å nå målet, og det omfanget av støtte som må til i eksisterende bygg, ligger utenfor både Enovas oppdrag og økonomiske rammebetingelser.

Strømkrisen og klimautfordringene hvor fornybar energi er en del av svaret, har tydeliggjort kapasitetsutfordringer og at produksjonen må økes, samtidig som energien må brukes mer effektivt. Målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg er realistisk og helt nødvendig, men ikke innen 2030 da man så langt ikke har maktet å bevege seg fra mål til handling.

Skjerpede forskrifter fra og med TEK07 har bidratt til at oppvarmingsbehovet i nye bygg er halvert i forhold til gjennomsnittlig energibehov til oppvarming i eksisterende bygningsmasse. Myndighetskravene har bidratt til produktutvikling avr byggevarer, økt kompetanse hos de prosjekterende og utførende håndverkere. Det kan altså fastslås at politikk og regelendringer virker, og det er det, og ikke støtteordninger, som vil være hovedgrepet for energieffektivisering av eksisterende bygg.

I forbindelse med Stortingets behandling av Solbergregjeringens klimaplan 2020 understreket Byggmesterforbundet at det med unntak av bygg hvor det tas antikvariske hensyn, må stilles krav. Dette ved at det gis en begrunnelse hvis rehabiliteringen ikke gir ett mer energieffektivt klimaskall, og installasjoner ikke bidrar til lavere energibruk. For å gjennomføre det innenfor realistiske tekniske og økonomiske rammer, ble det foreslått etablering av egen forskrift for arbeider på eksisterende bygg ("Rehab-TEK"). Dette er avvist av kommunaldepartementet uten at dette etter min oppfatning ble godt begrunnet.

Byggmesterforbundet mener videre at ombyggings-/ utbedringsarbeider knyttet til klimaskall og energibruk i bygg, og som ikke er søknadspliktig tiltak i henhold til gjeldende byggeregler, skal underlegges en forenklet digital registreringsplikt. Meldingen skal kortfattet beskrive arbeidene, hvem som er ansvarlig foretak og bekreftelse på at foretaket oppfyller nødvendig kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskravene til foretakene for utførelse på eksisterende bygg må korrespondere med tilsvarene krav som gjelder for nybygg. Dette vil i tillegg til målet om mer energieffektive bygg, også bedre byggkvaliteten generelt og styrke forbrukervernet innenfor ROT- og vedlikeholdsmarkedet.

Hovedgrepet for energieffektivisering av eksisterende bygg er altså at myndighetene innskjerper regelverket slik man med vellykket resultat har gjort for nybygg. Videre vil effektive stimuleringstiltak som oppmuntrer boligeiere til oppgradering av energistandarden i eksisterende boligmasse være viktig. Da basert på at det utløser tiltak, utover det som i utgangspunktet ligger til grunn for at husholdninger bygger om og vedlikeholder sin bolig. Slike tilskuddsordninger må være enkle og effektive og knyttes til spart kwh.

Ønsker myndighetene å benytte stimuleringstiltak anbefales det å gjøre en vurdering om dette skal organiseres utenfor Enova, eller som et sideprosjekt på siden av Enovas ordinære formål. Dette fordi det viktigste i denne sammenheng er ikke organiseringen med å forvalte tilskuddsordningen, men at den etableres slik at man etter mange års prat går over til handling. Det bør vi ha lært av strømkrisen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.