Innlegg: Arbeidslivskriminalitet er for viktig for politisk retorikk

Det er velkjent at mange underentrepriser i større prosjekter ofte vinnes av utenlandske og også norske firmaer på laveste pris, og gjennomføres med arbeidskraft som har elendige arbeids- og lønnsbetingelser. Ofte svikter det på fagorganisering, og på det å følge oppsatte tariffer for reise, mat og opphold. Dette og mere til fremkommer bl.a. fra Fafos forskningsrapporter. Men det betyr ikke at hele vårt arbeidsliv er «møkkete».

Jeg har selv 20 år bak meg i bygg- og anleggsnæringen. En næring som ofte omtales som versting, men som også er av de næringer som jeg vil hevde har gjort mest i kampen for et seriøst arbeidsliv. I 15 av disse årene satt jeg i konsernledelsen i Veidekke, som under tydelig ledelse av Terje Venold gjorde mer enn de fleste for å utvikle et ryddig og verdiskapende samspill sammen med de tillitsvalgte, konsernets ledelse og arbeidslivsorganisasjonene. Steinar Krogstad i Fellesforbundet var hovedtillitsvalgt i Veidekke konsernet i flere år, og var sterkt involvert i dette arbeidet. Det var før han gikk over til å arbeide fast i Fellesforbundet.

Hvordan møter så de ulike næringene disse direkte politiske angrep?

Jeg opplever at alt for mange, blant annet, innen den næringen jeg jobbet, er skremmende passive. Man vet godt at det begås arbeidslivskriminalitet både på byggeplasser, i private hjem og innen industrien, men få gjøre noe med det. Dog med noen få unntak hvor underentreprisekontrakter sies opp fordi arbeidsvilkårene for ansatte er for dårlige. Men flere burde gjøre mye mer. Ikke la alt det gode arbeid som har vært gjort og som fortsatt gjøres hos mange aktører bli «billig føde» for politisk retorikk. I det korte bildet er det sikkert lett å se økonomiske fordeler av å se gjennom fingrene på problemene, men i det lange løp er det ikke bærekraftig. Trusselen er at enkle politiske initiativ, som mest sannsynlig ikke er forankret i en faktisk hverdag, blir løftet frem. Og det kan bli dyrere og vanskeligere.

Se til Veidekke Sverige!

Mine kolleger der, som også arbeider for et rent arbeidsliv, har tatt tak i dette. Sammen med arbeidstilsynet, fagforeninger, noen få konkurrenter og eckobrotsmyndighetene (deres Økokrim) holdes seminarer og kurs om hvordan motarbeide arbeidslivskriminalitet, nå senest under Almedalsveckan på Gotland. Ikke like populært hos alle, men etter hvert ser man også politikere blir aktivt deltakende, og «stein» flyttes. Hvis man ikke anerkjenner et problem blir det som oftest ikke gjort noe med det.

Det hadde også vært ønskelig om staten og de store utbyggere kan ta del i dette arbeidet. Også her bør kortsiktige økonomiske interesser vike for et rent arbeidsliv. Utfordringene eies av hele verdikjeden. Med andre ord et felles løft for de gode løsninger. Kanskje det eneste som kan spare oss for billige politisk retorikk.

Under Arendalsuka samles bygg- og anleggsnæringen, sammen med eiendomsbransjen til felles løft for næringene og de som jobber der. I sin satsing, Bygg Arena Arendal, bør arbeidslivskriminalitet bli et tema. Lær av våre svenske brødre! Vær åpne, tørr å utfordre og ikke la arbeidslivsarenaen forbli en arena for de som bare tror de vet!