Transparent tilbygg tilpasset fredet bygård

Tilbygget og ombyggingen av den fredede bygården i Universitetsgaten 10 har skjedd i samråd med Riksantikvaren. Prosjektet er et veldig godt eksempel på bygging i et fredet bymiljø, samtidig som nybygget mot bakgården har en lett, tidsmessig eleganse tilpasset nabobygg.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Innvendig er dette et av Oslo mest transparente bygg når man kommer oppover i etasjene. Det mener en samstemmig og stolt arkitekttrio, Arne Gamst, Tom Granlund og Martin Brundell samt anleggsleder Morten Skjølaas fra entreprenør Veidekke som viste Byggeindustrien rundt i lokalene til leietaker Adecco. Bygget er nylig kjøpt av Ugland Holding som skal holde til i toppetasjen. Aktuell problematikk Vi ser at denne problematikken stadig er aktuell og mener prosjektet er et meget vellykket eksempel på bygging i et delvis fredet bymiljø. Vi ser også en miljøgevinst i å drive bevisst gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Resultatet er et bygg som underordner seg og samtidig beriker de eksisterende byrommene. Prosjektets styrke ligger i dets dualisme. Et vesentlig estetisk poeng er styrken i samspillet mellom gammelt og nytt, sier arkitekt Martin Brundell. Autentisk utseende Riksantikvaren aksepterte isolerglassvinduer med lyddempende effekt mot gaten med betingelse om at profilene skulle være som opprinnelig. Det opprinnelige var inntrukket stolpe og utkraget tverrpost. I samarbeid med vindusfabrikken fikk vil til denne løsningen med et autentisk utseende på vinduene fra utsiden. De gamle dørene i inngangspartiet er fredet og nye glassdører uten profiler skal tilbakeføre portrommet mest mulig til det opprinnelige. Fredet bjelkelag Bjelkelaget her er fredet og bjelkene som ikke var soppinfiserte ble beholdt. Vi bygget et plasstøpt dekke med en tapt forskaling av Plannja M-plater hvor dekketykkelse er 70 mm og med innfelte ribber som bæring. Disse har opplegg inn på murkronen. Vekten av den nye konstruksjonen tilsvarte vekten av stubbloftsleiren og to lag med gulvplanker som var fjernet. Riksantikvaren godkjente denne nye konstruksjonen med betongdekke i det fredede bygget, forteller Gamst og Skjølaas. Værstasjon I de tre tidligere døråpningene i fredet bygg er det 30 minutters brannglass. Resten av lysgården har herdet glass som går fra gulv til tak. På dekke for kantene er det akustiske plater for å bedre det akustiske inntrykket i lysgården. Vinduer pusses med pussegondol som henger i skinner i toppen. For å beskytte de akustiske platene er det satt på et stålgitter. Glasstaket i lysgården har også tilknytning til en værstasjon som styrer ventilasjon og regulerer solavskjermingssystemet. Røkluker for brannventilasjon i glasstaket brukes som ekstra comfortventilasjon. Røkluker styres slik at ikke dukene åpner seg når det er regn og for mye vind. Værstasjonen regulerer slik at man ikke får uønskede klimapåkjenninger i bygget. Det som også er litt spesielt er at glasstaket ligger over loftet hvor det faktisk er en nedforet konstruksjon med gipsplater og himling. Slik at man har et ventilert loft over kontorarealet i åttende etasje. Alle vet at det kan oppstå kondensproblemer i et glasstak. Styrt av værstasjonen har man kontroll på klimaet også i den delen. Det var for å få et helhetlig tak med samme utseende og samme utførelse også over den delen av taket som er lukket, forklarer Gamst. Utfordringer i kø Skjølaas forteller at hovedutfordringen for Veidekke var å få etablert nybygget inn i bakgården logistikkmessig samt å få sikret det gamle bygget under etableringen av betongdekkene. Logistikken var nok en a-haopplevelse for flere enn Veidekke. Utfordringen var stor for Contiga som har levert stål. og betong. De måtte oppnå tilstrekkelig presisjon slik at glass og aluminimumsfasaden ville la seg montere som prosjektert. Det er forholdsvis små toleranser da fasaden i bakgården er falsert. Glass- og aluminiumsystemet er laget på fabrikk av maskiner og derfor mer eller mindre har et marginalt avvik. Mens stål som er prefabrikkert av menneskehender på fabrikk og så skal settes sammen på byggeplass har en helt annen toleranse. For å oppnå ønsket toleranse og samspill mellom de to elementene måtte det gis økt toleranse på stålbjelkene som også inneholdt et trau slik at arkitektene kunne få et forminsket uttrykk innvendig for dekkeoverganger. Vi forsøkte noen alternativer før vi fant forankringssystemet for glassfasaden og vi samtidig klarte å oppta den utvidede toleranse som var gitt stålet. Vi kontrollmålte plan 1, plan 3, plan 6 og plan 8. Det var ikke avvik på søylene men vi hadde litt avvik på stålbjelkene, men ikke mer enn vi håndterte slik at Hubro med sitt forankringssystem klarte utfordringen med glassfasadene og dens toleransesammensetning, sier Skjølaas. Hele bygget er sterkt modulisert med nøyaktig presisjon i utgangspunktet, slik at her hadde man ikke råd til så mange avvik før systemene ville falle sammen. Himlingen består av malte hulldekkeelementer samt vanlig spilhimling av aluminium. Dvs at toleransen ble lagt på undersiden for hulldekkeelementene og den ekstra ujevnhetene på oversiden ble utjevnet med mer sparkelmasse. Det er bare de to elementene i midten som er like. De andre fordeler seg utover og er alle ujevne i spennvidde. Man prøvde å klippe forskjellige produksjonstrenger for på den måten å treffe noenlunde likt innspenning. Utgangspunktet for konseptet var mest mulig luft og glass. Etasjehøyde på tre meter var diktert ut fra høyden på nabobygget i kvartalet, slik at fire eiendommer kan slås sammen etasjevis. ABB har stått for tekniske entrepriser, og levert klimatak med ventilasjon, kjøling og akustisk demping. Nedforing er det bare i korridorer, hvor Modulvegger har levert glassvegger himlinger og parkettgulv. Solreflekterende glass Et solreflekterende glass på skråtaket gir også mer speiling Speilingsvinkler i forhold til omkringliggende høyere bebyggelse ble undersøkt for å se om man ville få situasjoner der glasset ville gi uønsket speilingseffekt, f eks. på SAS-hotellet. Etter å ha studert det fant vi ut at de aktuelle vinklene ikke ga speilingsrefleks på de aktuelle høyhusene. Slik at vi valgte et mer reflekterende glass på glasstaket for å ivareta solen midtsommers, sier Gamst videre. Screen Glassbygget er utstyrt med screen i stedet for vanlige metallpersienner. Duken slipper lyset inn og skaper en dempet belysning. Et annet poeng som er veldig viktig er at fortsatt så ser man ut i motsetning til persienner som ofte blir stilt på full blending. Nå har man fremdeles kontakt med uterommet. Og mot den siden av bygget som solen ikke står på, har man denne gjennomsiktigheten som gjør at man ser tvers igjennom og ut allikevel. Her kommer også værstasjonen inn. Blir det for kraftig vind så styrer den duken opp selv om det er sol. Det går to felt på hver motor som er maksimalt. Problemstillingen her er jo at på den ene siden har vi bevaring og fredning av Riksantikvaren og på den andre siden et gårdsrom og en tilpasning til et gårdsrom med helt andre krav og arkitektoniske utfordringer, og disse to elementene har vi da kombinert i en løsning som ivaretar både fredningen og gårdsrommets krav. Og som har gitt oss et bygg med glass og gjennomsyn fra Tinghuset til Slottet, avslutter sivilarkitekt Arne Gamst.

Powered by Labrador CMS