Norske betongcontainere skal lagre atombrensel

Bare noen få mil fra Kirkenes ligger verdens største ansamling av atomubåtreaktorer. Spesielt ubåtene som ikke lenger er i bruk, representer et stort miljøproblem. Behandling og lagring av radioaktivt avfall/brensel er en stor miljømessig utfordring i Nord-Vest Russland. Dette påvirker også Norge. På Kolahalvøya er det flere store potensielle kilder til atomforurensing, sier Thomas Nilsen fra Bellonas Russlands-gruppe. Han er en av de fremste eksperter på den nye atomtrusselen fra naboen i øst. Under et åpent medlemsmøte i Norsk Betongforening i slutten av mars fikk rundt 15 fremmøtte et innblikk i de store utfordringene hos naboen i øst. Mange og store ubåter En av store utfordringene ligger i de mange og store atomubåtene til den russiske nordflåten. Mange av disse ubåtene er giganter fra tiden da rustningskappløpet pågikk som hardest. På Kolahalvøya har det vært hele 250 atomubåtreaktorer i drift. Ingen andre steder i verden har man sett en slik ansamling av atomubåtreaktorer. Det brukte atombrenselet samt det radioaktive avfallet begynner nå å bli et stort miljøproblem i nordområdene. Hvor skal man gjøre av det brukte atombrenselet? - Dersom vi skal komme videre i arbeidet med atombrenselet og avfallet på Kola må vi samarbeide med Russland. Bellona ønsker blant annet å bygge et mellomlager for brenselet på Kola. Dette bør være under sivil kontroll, og det kan da lagres her i 25-50 år, legger Nilsen til. Han mener de bør lagres i stål/betong-containerne som nå er under produksjon. Oppbevaringen på nåværende tidspunkt er langt fra god nok. Det lagres nå blant annet åpent uten noen beskyttelse. AMEC Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har de siste årene vært involvert i et internasjonalt finansiert prosjekt for produksjon og forvaring av lagringscontainere sammen med Russland og USA. Prosjektet er en del av det som kalles AMEC, som står for Arctic Military Environment Cooperation. - Prosjektet startet i 1996, og formålet var først og fremst å sikre bevaring og en bærekraftig utnyttelse av det arktiske miljøet, sier Hans Chr. Gran fra FFI. Blant annet har man startet arbeidet med å produsere avanserte stål/betong-containere for lagring av beholdere av brukt atombrensel. Hver container skal ta syv slike beholdere. - Vi skulle designe, bygge, teste og sertifisere containere på 40 tonn av betong og stål. Dessuten skulle vi lage en plattform som kunne lagre 19 slike containere. Dette arbeidet startet i 1997, og en prototype var ferdig i august 1999, forteller Gran. Kraftige saker Containerne er konstruert med et stållag ytterst, deretter følger to ulike lag med betong. - Det har vært stilt store krav til nøyaktighet og all armering er sveist sammen. Etter at prototypen var ferdig, ble det tid for omfattende testing, med vellykkede resultater, forteller Gran. Store krav må stilles til containerne når man vet hva de skal inneholde. De skal holde på atombrensel i opptil 50 år. Containerne er bygget av stålmantlet, armert strålingsbremsende betong med strenge krav til nøyaktighet. Kun sveiset armering brukes. Et relativt omfattende testprogram er gjennomført (utstøping, mekanisk, strålingstetthet). Hele utviklings- og produksjonsprogrammet krones med at containerne sertifiseres fra den Russiske Føderasjon (design, produksjon, typelisens, transport, lagring) før serieproduksjon starter. I tillegg konstrueres en lagringsplattform for oppbevaring av containerne. Dette er en konvensjonell betongjobb, dog utført under vinterforhold med -16 til -20 C. Betongen har v/c = 0,45, 400 kg sement, 1900 kg tilslag, lignosulfonat, 8 cm slump og fasthet 35 40 MPa. - Serieproduksjonen av containerne startet i 2000, og det er nå laget 48 eksemplarer. Planen er også å selge en del containere til USA. I tillegg til containere har vi startet byggingen av en lagringsplattform for containerne. Denne skal være ferdig i juni 2002. Arbeidet har gått bra, selv om det til tider var svært kaldt i Murmansk. Gjennom grundig arbeid har vi kommet godt innenfor grenseverdiene på betongen. Arbeidet har vist at Russerne i høy grad også kan betong. De gjør bare ting på en litt annen måte enn hva vi er vant med i Norge. Vi har bare opplevd positive holdninger fra våre russiske samarbeidspartnere. Et artig moment er også at det er veldig mange kvinnelige russiske bygningsarbeiderne, uttaler Gran.