Les Byggeindustrien digitalt
Fondet venter en økonomisk vekst i Norge på 3,2 prosent i år og spår i en fersk rapport at tilstanden vil være tilbake til før-korona-nivå innen nyttår, først og fremst drevet fram av en kraftig økning i etterspørselen og husholdningenes forbruk.
– Norge opplevde et av de svakeste økonomiske tilbakeslagene i Europa i 2020 som følge av myndighetenes substansielle støttetiltak og lav smitte- og dødsrate, skriver IMF i et sammendrag av rapporten.
Fondet framhever spesielt at Norge kunne møte koronakrisen med en solid økonomisk buffer, som gjorde det mulig å raskt sette inn sterke og effektive hjelpetiltak på flere fronter. Selv om skadevirkningene har vært relativt små for den norske økonomien, påpeker IMF at arbeidsledigheten økte kraftig i 2020, og at den fortsatt er unormalt høy i utsatte grupper: blant unge, utenlandskfødte og lavtlønte.
– Betydelig risiko
– Utsiktene er beheftet med betydelig risiko, blant annet ved en vaksineutrulling som går tregere enn forutsatt, en forlenget pandemi og negative eksterne forhold. Myndighetene bør fortsette å være fleksible og raskt justere politikken til endrede omstendigheter, skriver IMF.
Blant momentene som volder norske myndigheter en viss bekymring nå, er framveksten av nye og farligere virusvarianter. I dag er det opprinnelige koronaviruset praktisk talt fortrengt av den mer smittsomme, britiske varianten – også kalt alphavarianten. Nå er det deltavarianten, som først ble oppdaget i India, som så vidt har kommet seg over grensa, og som Folkehelseinstituttet nå regner som sannsynlig vil bli den dominerende varianten Norge.
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa til NTB fredag at det er viktig at deltavarianten ikke får stort omfang i Norge før flest mulig har fått to doser av vaksinen mot koronaviruset.
Advarer mot oljefall
Når pandemien avtar, bør myndighetene vende oppmerksomheten mot det ventede fallet i oljeproduksjonen etter midten av 2020-tallet og påvirkningen en kommende nedgang i offshoresektoren vil ha på norsk økonomi. Fondet venter negativ vekst i offshoresektoren i 2025 og peker på betydelige utgiftsøkninger som følger med at stadig flere i befolkningen går av med pensjon, fallende inntekter fra petroleumssektoren og behovet for grønn og inkluderende vekst.
Fra å konsentrere seg om å sette klimamål for å bli et lavutslippsland innen 2050 gjennom teknologiutvikling, utslippsbeskatning og regulering bør Norge i større grad satse på kostnadseffektive tiltak for å nå disse målene, er rådet fra IMF. Fondet mener blant annet at utskiftingen av bilparken, fra fossil- til elbiler, kan gjøres på en mer kostnadseffektiv måte enn hittil.
– Norge har tatt en proaktiv tilnærming i klimapolitikken, men kan gjøre mer, skriver IMF.