Forslaget fra Team BIG.Forslaget fra Team Asplan Viak.Forslaget fra Team Snøhetta.Forslaget fra Team LPO/Kristine Jensen/Norconsult.Forslaget fra Team White.Forslaget fra Team MVRDV.Forslaget fra studentene ved Arkitektur- og designhøgskolen.

Her er forslagene til nytt regjeringskvartal (se bilder og video)

Seks arkitekt- og konsulentteam har levert forslag om hvordan Regjeringskvartalet kan utformes.

I forbindelse med den statlige reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal er det gjennomført et parallelloppdrag for å få frem ideer og forslag til byplanprinsipper og løsninger. Forslagene skal evalueres, og gode ideer kan bearbeides og videreføres i selve planen

Seks arkitekt- og konsulentteam har tatt del i et parallelloppdrag, der de har levert sine forslag til hvordan Regjeringskvartalet kan utformes.

- Forslagene handler ikke om hvordan bygningene skal se ut, men hvordan byrommet og bymiljøet skal være, hvor gatene skal gå og hvor plassene skal være. I tillegg handler det om hvor byggene skal stå, hvor høye de bør være, og hvordan trafikk, miljø og sikkerhet skal integreres, skriver Statsbygg på sin nettside.

Parallelloppdraget er ikke en konkurranse, men en åpen, honorert idéutviklingsprosess. Det skal ikke kåres noen vinner av forslagene fra de seks arkitekt- og konsulentteamene.

- Hensikten med å gjennomføre et parallelloppdrag er å sikre godt tilfang av idéer og løsningsmuligheter som grunnlag for en reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet. I forslaget til ny reguleringsplan kan idéer fra de ulike forslagene i parallelloppdraget kombineres til et helhetlig konsept for den bymessige utviklingen av det nye regjeringskvartalet, skriver de.

Reguleringsplanforslaget vil bli sendt ut til offentlig høring våren 2016, og det forventes at den statlige reguleringsplanen ferdigstilles og vedtas i løpet 2016.

Disse seks arkitekt- og konsulentteam har arbeidet fram forslag:

- Team Asplan viak
- Team BIG
- Team LPO
- Team MVRDV
- Team Snøhetta
- Team White

Forslagene stilles ut i fire uker i paviljongen i Høyblokken.

Her er de seks forslagene:

Team LPO/Kristine Jensen/Norconsult

Konseptet til team LPO/Arkitekt Kristine Jensens tegnestue/Norconsult anbefaler å bygge i høyden fremfor en utflytende og arealkrevende bebyggelse på bakkenivå. Slik beskriver de sitt prosjekt.

"Det nye regjeringskvartalet består av følgende hovedelementer:

• Den store Regjeringsparken
• Ny bygningsmasse fordelt mellom det horisontalt formete Podiet under et tilhørende Campus, - og vertikale Tårn
• Integrering av eksisterende bygninger; Høyblokka, den Gamle regjeringsbygningen og Møllergata 19

Den store Regjeringsparken mellom Akersgata og Møllergata er et resultat av at Y-blokka blir borte. Det åpner seg et monumentalt byrom med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Høyblokka som viktige bygninger. Grønne flater, topografisk og romlig variasjon dominerer parken.

Regjeringskvartalet blir kompakt. I tillegg til nybyggene utnyttes de eksisterende byggene Høyblokka, G-blokka og Møllergata 19 til regjeringens funksjoner. Den kompakte løsningen innebærer korte gangavstander, enkel logistikk og høy fleksibilitet for organisering.

Prosjektets hovedgrep åpner for å kunne utvikle demokratisk transparens, skape større samhandling og flere fellestjenester for å spisse og rendyrke det politiske arbeidet innenfor departementene.

Campus er hovedarena for samhandling i tillegg til å være møteplass for alle ansatte i løpet av en arbeidsdag. Beliggende gir utsyn over Oslo i alle retninger.
Kontortårn i forskjellige høyder rendyrkes for å gi plass til de forskjellige departementene og statsministerens kontor."

Team Snøhetta

I Snøhettas forslag "Folk" blir Youngstorget den nye inngangen til Regjeringskvartalet, og kvartalet beskyttes av vår egen historie. Den såkalte Arkaden blir inngangen til Regjeringskvartalet, men også en gjennomgang fra øst til vest via den nye Regjeringspassasjen. Slik beskriver Snøhetta sitt forslag.

"Youngstorgets posisjon som politisk arena, plass for demonstrasjoner, torghandel og festivaler, opprettholdes og forsterkes. Youngstorget gjeninntar dermed sin posisjon i byen.

Ved å stenge Akersgata og Møllergata for privat biltrafikk, gjøres det en tydelig prioritet av grønn mobilitet. Det nye trafikkhierarkiet prioriterer gående og syklende i gatebildet og synliggjøres ved fraværet av biltrafikken.

Det er byrommene som er viktigst: det er her folk ferdes og møtes og byrommene definerer det nye regjeringskvartalet. Det er en tydelig sammenheng mellom bygg og landskap, og folk har prioritet på bakkeplan. De nye ikonografiske tårnene er arbeidsplasser og reflekterer demokratiet. Vi vil at regjeringen skal ha en tydelig representasjon i Oslo sentrum, og den nye fasaderekka langs Møllergata danner ryggraden i RKV. På østsiden henvender byggene seg til den eksisterende bygningsstrukturen og det aktive bylivet.

Tempoet er høyt: aktivitetsnivået og mangfoldet stort. Vestsiden henvender seg til en ny typologi i byen med Akerskogen som inviterer til roligere tempo og mer utendørs opphold mellom byggene. De historiske bygningene G-blokka og H-blokka med paviljongene, blir en fullverdig bevart og integrert del av den nye Regjeringsparken. Youngstorget blir adressen til Regjeringskvartalet."

Team White

Team White mener Oslo nå har en enestående sjanse til å fornye seg. Det nye regjeringskvartalet utvider Oslo sentrum og skaper gode, bymessige forbindelser mellom øst og vest. Avstanden fra Youngstorget til Tinghuset vil oppleves på en helt ny måte. Slik beskriver de sitt forslag ""Et sted å møtes".

Mer demokrati og mer åpenhet er og skal være viktig for Norge også i framtiden. Istedenfor at Regjeringskvartalet blir en barriere i byen, blir den en del av den. Vi ser for oss at Hospitalsgata åpnes opp og blir en bygate med butikker, cafeer og galleri.

I Team Whites forslag presenteres en tett og kompakt bebyggelsesstruktur, der Høyblokken fortsatt vil være den høyeste bygningen. Passasjen gjennom Høyblokken. Den blir en del av et helt nettverk av forskjellige byrom som folk flest og medarbeiderne i Regjeringskvartalet vil få glede og nytte av.

Alle medarbeiderne i Regjeringskvartalet vil sitte i nærheten av hverandre og får mange forskjellige muligheter for å møtes, både innenfor og utenfor departementene.

Byrommene i Regjeringskvartalet gis en samlet og annen identitet enn den omkringliggende byen. Når man kommer inn i kvartalet skal det merkes at det er en annen atmosfære, uten at den nære forbindelsen til byen eller orienteringsevnen går tapt. De indre byrommene i Regjeringskvartalet er mellomrom som er utformet for mer direkte møter mellom mennesker. Det ”nordiske mellomrommet” med all sin variasjon er representert her; fra de vide torgene, Youngstorget og Johan Nygaardsvoldsplass, de mindre plassene, Minnestedet og Høyesteretts Plass, den grønne Bibliotekparken, til de dramatiske mindre smugene.

Bylivet i Oslo får et nytt tilbud. Regjeringskvartalet blir en ny attraksjon og et nytt møtested i sentrum."

Team BIG

Slik beskriver Team BIG sitt forslag «Folkefjellet».

"Siden den 22. juli 2011 har Norge og nordmenn stått sammen i troen at man må møte terror og terrortrusler med mer åpenhet og mer demokrati. Byggingen av et nytt regjeringskvartal er et viktig steg i denne retningen for Norge, for å gå videre, for å vokse – rent fysisk og mentalt, men også symbolsk.

Istedet for et monumentalt og symboltungt regjeringskvartal ønsker vi å skape et regjeringskvartal som blir et bykvartal i forlengelse av den urbane konteksten. I dag oppleves kvartalet som en øy i byen, som man beveger seg utenom. I det nye regjeringskvartalet finnes det aktivitet på gateplan med den samme tettheten som man finner i resten av sentrum.

Vi foreslår å skape et regjeringskvartal som vil bli en helt ny type byrom – som både er et grønt landskap og et tett bymiljø. Vi foreslår en park rundt H-blokka og de verneverdige bygningene, som blir til et tredimensjonelt landskap som bølger seg opp og ned og inneholder kaféer, restauranter og byliv. Landskapet vokser opp og former en fjellkjede av arbeidsplasser.

Fjellkjeden består av en rekke bygninger som ikke er høyhus – snarere høye hus. En form for demokratiske høyhus der man kan se alle arbeidsplassene når man kommer inn på gateplan og der alle medarbeiderne kan se hverandre. De krystallignende formene har utgangspunkt i siktlinjene fra gateplan, samt optimalisering i forhold til oppfanging av solenergi og minimering av vindpåvirkning på gateplan.

Ved at volumene trekkes tilbake fra gatemiljøet og nabobygninger, minimeres skyggevirkningen og den visuelle påvirkningen på omgivelsene. I nabolaget oppfattes bygningene, på tross av sin størrelse, som tilpasset i skala - samtidig som de fremtrer som en ny urban fjellkjede i Oslo bys silhuett."

Team Asplan Viak

Team Asplan Viaks forslag heter «Regjeringshagene» og er et byplangrep basert på åpenhet og demokrati. Slik presenterer de sitt forslag.

"Grepet tar utgangspunkt i stedets unike topografi på Akersryggen. Ved å rekonstruere det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og bygge denne opp skapes et helhetlig nytt bygulv som spenner mellom Akersgata og Møllergata. Dette byrommet utgjør kjernen i prosjektet og knytter byen sammen på tvers av området. Det nye byrommet utformes som en offentlig byhage, som et inkluderende møtested i den grå bykjernen.

Byhagen er foreslått som en grønn oase med høyt nivå på utførelse og programmering. Dette er en typologi som Oslo sentrum har svært lite av: vi har mange parker, men lite offentlige hager og lekeplasser.

Under byhagen dannes et rom som utgjør Regjeringstorget – en samlet etasje med fellesfunksjoner som binder alle departementsbygningene sammen. På denne måten går ikke bare byens folk over politikernes fellesarealer, men gjør hele anlegget tryggere ved å befolke og bruke byrommene mellom de nye kontorbyggene.
Det store romprogrammet på 200 000 kvadratmeter fordeles over 10 volumer slik at de nye bygningene kommer ned i skala, anpasset omkringliggende bebyggelse. Dette åpner opp hele det nye regjeringskvartalet for offentligheten.

Høyblokken og G-blokken bevares som ikoniske representanter fra ulike epoker av Regjeringskvartalets historiske utvikling. Som et komplementert element plasseres et nytt tårn nord for Høyblokken. Denne plasseringen, som retter seg mot vest, rammer inn byrommet mot Akersgata som den viktige og representative entresiden. Det slanke tårnet vender seg diskret mot Høyblokka, som for å beskytte den, samtidig som det retter «blikket» mot syd over byen og fjorden. Dette gir et grep som tydelig styrker de bevarte ikoniske byggene, og samtidig løfter de fram som strategiske og viktige i det fremtidige regjeringskvartalet.

Hvor dominant skal området være i byen? Hovedalternativets lavere solitær vest for Grubbelunden gir tyngre kvartaler mot øst, mens Visjonsalternativet med et høyere tårn i vest gir lettere bebyggelse mot øst og derfor bedre skala og balanse med omgivelsene."

Team MVRDV

Slik presenterer Team MVRDV sitt forslag “Den samlende ringen og den norske hagen”.

"Avgjørelsen om å gjenoppbygge regjeringskvartalet i Oslo er modig, og riktig. Hvilket bygningskompleks representerer landet på en riktig måte? Hvilket bygningskompleks tjener samfunnet best? Eksperter antyder at en horisontal organisering av arbeidsplassene, med større horisontale gulvflater, gir bedre rom for samarbeid enn en konvensjonell, vertikal oppdeling, som i en tårnbygning.

Et horisontalt organiseringsprinsipp åpner for et relativt lavt regjeringskompleks. Vi kan dermed styre løsningen mot en sømløs sammenkopling med den bymessige konteksten - et svar som tilsynelatende tilstreber likhet snarere enn kontrast overfor den omliggende byen. Den søker ikke distanse og er ikke ekskluderende ved å reise seg i høyden, men søker heller delaktighet. Slik symboliserer det nye regjeringskvartalet det motsatte av ”overherredømme”

En ”ring” av kontorarbeidsplasser langs kvartalets grense gir de omkringliggende gatene nye fasader. Gaterommene vitaliseres gjennom offentlig bruk, og gatene får dermed et liv i dette til nå upopulære området i byens kjerne. Ringen kan romme møteplasser av ulike format; utstillingslokaler for departementene, pressebarer, restauranter, internettkaféer og handel som kan vitalisere gatene. Det nye regjeringskvartalet vil skape forbindelser fremfor å separere.
Ringens innside skaper en ny urban hage av store proporsjoner, nesten som Slottsparken, en annen stasbærende hage. Denne kan med fordel beplantes med arter hentet fra norske landskap, både gresstyper og lyng, trær og busker, mose og lav, og med innslag av stein, bjørk, bær og blomster. Regjeringens hage skal skape en ny destinasjon for både brukere og tilreisende, og fungere som et symbol for Norges styresmakter."

Studentoppgave, Arkitektur- og designhøgskolen

"Prosjektet “Åpent kvartal” bygger på ideen om åpenhet og kontinuitet i forholdet mellom regjeringsadministrasjonen og det byområdet den skal integreres i.

Kontinuitet etableres på flere nivåer: i form av nye innganger og fotgjengerforbindelser gjennom området, som historiens kontinuitet gjennom vern og gjenbruk av eksisterende bygningsstrukturer, og som skala- og stilmessig tilpasning til bebyggelsen i området. På denne måten bevarer man den åpenheten som kjennetegner det norske politiske systemet samtidig som man åpner byområdet for mer aktivitet.

Utfordringen ved å bygge nye kontorer for departementene er å imøtekomme en høy grad av sikkerhet, men samtidig ivareta en åpenhet i byen. Vi mener at kilden til utfordringen ligger på bakkeplan, derfor er vår strategi å se på denne som et handlingsrom for en framtidig løsning. Vi ønsker å aktivere byrommene mellom de politiske bygningene og videreføre den historiske strukturen.

I møtet mellom den sterkt trafikkerte ringveien og de myke trafikantene oppstår det kompliserte kryssforbindelser. Mangel på gode forbindelser isolerer området fra konteksten. Som et resultat fremstår de historiske bygningene som fragmenter, uten relasjon til hverandre eller til byen. Området gjenstår tomt, ugjennomtrengelig og utrygt – selve motsatsen til demokratiet."

Les mer og se flere illustrasjoner av alle forslagene her