Foreldre for grønnsaker og poteter

En gang var lokale potet-, løk- og kålsorter kjedelig hverdagskost i Norge. Nå er de fleste sortene nærmest for eksotiske å regne, men noen fostres opp av entusiaster i planteklubber.

 

I hagen til havforsker Stephen Barstow i Malvik vokser det mer enn 2.000 spiselige vekster. Et mindre utvalg av dem er han «fosterfar» for, som koordinator for «Planteklubb for grønnsaker, potet og urter».

- Utvalget i grønnsaksdiskene er stort sett det samme over hele landet, til tross for at det finnes svært mange spennende, lokale varianter av både poteter og grønnsaker. Planteklubben har til hensikt å ta vare på og oppformere sorter og genetiske varianter av grønnsaker som risikerer å forsvinne, sier Barstow.

Planteklubben startet høsten 2006 etter initiativ fra Norsk Genressurssenter.

- Når nye grønnsakssorter overtar markedet går de gamle sortene ut av bruk og det er fare for at de forsvinner. Dette er svært uheldig, sier seniorrådgiver Åsmund Asdal ved Genressurssenteret.

Gammel og sunn
Nye sorter er som regel bedre for moderne produksjon, men de gamle sortene har egenskaper det er verdt å ta vare på.

- For eksempel hadde kål tidligere en bitrere smak som skyldtes innhold av glukosinolater. Disse stoffene ble etter hvert foredlet bort, og vi har nå kålsorter med bedre smak, sier Asdal.

Nyere forsøk har vist at enkelte typer glukosinolater har positiv effekt i å aktivere kroppens forsvarsmekanismer. Studier har også antydet god effekt mot visse typer kreft.

- Dette viser hvor viktig det er å ta vare på mangfoldet av eldre genetiske variasjoner, slik at vi også i framtiden kan utvikle nye sorter fra de gamle, basert på ny kunnskap, sier Asdal.

Han nevner også at utvikling av sorter tilpasset klimaendringer kan bli aktuelt i framtiden.

Hele landet
Bevaring av de spiselige vekstene engasjerer fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, på tvers av alder, kjønn og bakgrunn.

- Vi har nå 38 svært dedikerte medlemmer og tilgang på 220 forskjellige grønnsakssorter, sier klubbkoordinator Barstow.

I første omgang er det Genressurssenteret som formidler frø og plantedeler, men etter hvert skal medlemmene utveksle sortene seg imellom.

- Noen av dem som dyrket tomat, erter, bønner, jordskokk og sjalottløk i fjor har tilbudt frø tilbake til klubben, sier Barstow.

Han vil gjerne ha flere medlemmer, men understreker at grønnsaksfrødyrking er relativt krevende.

Sus over maten
Genressurssenteret har hatt stor pågang av folk med grønne fingre som higer etter å fostre de særnorske vekstene eller som har gamle sorter å tilføre fra egne hager.

- De lokale variantene, som for eksempel Ringerikserten, blir gjenoppdaget. Plutselig er den særegne smaken en delikatesse med historisk dimensjon, sier Åsmund Asdal, mens han lukker konvolutter for utsendelse til planteklubben: Garo og Jåtunsalgets vinterkål, Bangholm Sandnes kålrot, to pakker med jærerter og olsokbønner.

Stephen Barstow holder ham informert om hva klubbens medlemmer vil ha.

Erfaring viser at planteklubber har gode vekstforhold. Forbildet Seed Savers Exchange fra USA startet opp i 1975 med to frøsorter. I dag kan medlemmene selv tilby 15.000 ulike spiselige vekster, deriblant noen utvandrede norske sorter.

- Dette materialet jobber vi også med å få tilbake til Norge, sier Barstow.