Vi vil ta vare på kulturarven men hvordan skal vi løse dilemmaene

Som oftest har begge parter et forkjært utgangspunkt. Den private og kommersielle byutvikleren forstår ikke at kulturhistoriske elementer er en viktig verdi han ikke kan neglisjere. Antikvariske myndigheter forstår ikke at byutvikling må skje innenfor en kommersielt lønnsom ramme. Det hele ender med tautrekning som tar lang tid der begge parter enten blir sånn passe misfornøyd, eller at utvikleren motvillig må gi seg for overmakten. Ikke i noen av tilfellene har man noen garanti for at resultatet blir bra verken i et byutviklings perspektiv eller i et lønnsomhetsperspektiv. Tenk om partene kunne diskutere seg frem til en felles visjon, noen gode grep! Dette ville gi resultater som vi med stolthet kunne overlate til fellesskapet og til kommende generasjoner!

Det er ikke til å unngå at man vil komme til å se ting forskjellig avhengig av hvilket ståsted man har. Men det må være betimelig å reise en debatt om hva vi skal prioritere som bevaringsverdig. Man kan formode at da man i sin tid planla og bygde Ullevål Hageby var man ikke spesielt opptatt av kulturminnevern. Hadde man det vært, ville Ullevål Hageby ikke vært bygd. Man kan formode at alle er glade for at kulturminnevern ikke ble avgjørende her. Hvis man gjør moderne steds- og byutvikling med omhu, kan dette stå aldeles på egne ben. Resultatet blir bydeler og enkeltprosjekter vi vil sette pris på for all fremtid. Helt nye bydeler eller enkeltprosjekter avpasset verneverdige elementer kan med stort hell bli det vår generasjon skulle bidra med.

Der man kan enes om at det å ta vare på kulturhistorisk elementer vil bli tyngende for utbyggerne, bør det kunne være rimelig at fellesskapet gir noe til bytte. En kulturhistorisk kostnad bør kunne veksles inn mot f.eks høyere utnyttelse i en annen del av prosjektet. En annen måte å løse et tyngde forhold er å gjøre en prioritering der man rendyrker og fremhever ett bevaringselement, mens man utelater et annet og mindre interessant element.

Verdsettelse av tomtegrunn og annen eiendom tar ofte ikke i tilstrekkelig grad hensyn til ulike fordyrende elementer som grunnforhold, forurensning, uhensiktsmessige strukturer og kulturminner. Dersom man i fellesskap kunne skape større forståelse for slike forhold, ville utbyggerne få bedre rammebetingelser i prosjektutviklingen. I dag er ofte tomteverdien så høy at bare den mest nøkterne og strengt rasjonelle prosjektutviklingen blir mulig. Kanskje kunne man vurdere et kulturminnefond som pålegges all byutvikling men som fordeles til de utbyggerne som faktisk fører noe tilbake til byen og fellesskapet?

Byutvikling som på en god måte tar opp i seg kulturhistoriske verdier, vil på sikt ha større bærekraft både økologisk, økonomisk og kulturelt. Utfordringen blir ofte å få disse verdiene realisert fra dag en. Dersom vi sammen kan skape større etterspørsel etter gode bygg der kulturhistorien er tatt i vare på en god måte, blir det lettere med entusiasme å innarbeide dette i flere prosjekter.

Norsk Eiendom er bransjeforeningen for eiendomsutviklere i Norge. Her arbeider vi for at medlemmene skal bidra til ansvarlig steds- og byutvikling. Dette kan dreie seg om miljøriktig bygging og drift. Det handler i like stor grad om å være seg det ansvar bevisst at de byggene, stedene og byene vi er med på å utvikle er der vi og kommende generasjoner skal bo, arbeide, underholdes, pleies, og utdannes. Stedene og byene er der hvor livene leves. Det er et stort ansvar å drive med steds- og byutvikling!