Innlegg: Bygg og anlegg under Arbeidstilsynets lupe - nye prioriteringer og strengere sanksjoner

 I 2024 var det færre tilsyn med bygg og anlegg enn i 2023, og både antall arbeidsulykker og overtredelsesgebyr har gått noe ned. Fra 2025 vil Arbeidstilsynet fokusere mer på forebygging arbeidsrelatert ulykker og sykdom, da forskning viser at det er en viktigere årsak til dødsfall enn arbeidsulykker.

Til tross endret fokus, og en liten nedgang i antall arbeidsulykker og tilsyn med bygg og anlegg i 2024, kan neppe bygg- og anleggsbransjen forvente færre besøk fra Arbeidstilsynet framover. 

I en artikkel publisert på Arbeidstilsynets nettsider framgår det nemlig at Arbeidstilsynet i perioden 2025–2029 skal prioritere syv hovedområder, hvorav forebygging av arbeidsrelaterte arbeidsulykker fortsatt er én av disse syv. 

De øvrige seks hovedprioriteringene for Arbeidstilsynet er:

• Arbeidsgivere forebygger arbeidsrelaterte muskel-, skjelett- og psykiske plager
• Arbeidsgivere forebygger eksponering for kreftfremkallende kjemikalier
• Arbeidsgivere gir utsatte arbeidstakere lovpålagte lønns- og arbeidsvilkår
• Forbrukere og oppdragsgivere stiller krav til og følger opp lønns- og arbeidsvilkår
• Utenlandske arbeidstakere er satt i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter
• Sentrale trusselaktører får sin kapasitet og intensjon betydelig redusert

De syv prioriteringsområdene er svært relevante for bygge- og anleggsbransjen, og idet Arbeidstilsynet har varslet økning i antall tilsyn totalt sett, må bransjen fortsatt forvente et betydelig antall besøk fra Arbeidstilsynet i tiden framover.

Hva kan en forvente ved besøk av Arbeidstilsynet på et forebyggende tilsyn?

Arbeidstilsynet vil fortsatt fokusere på både det fysiske arbeidsmiljøet, som arbeid i høyden og maskinsikkerhet, og det organisatoriske arbeidsmiljøet, som lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg kan man forvente økt fokus på arbeid med kreftfremkallende stoffer, som asbest og kjemikalier.

Arbeidstilsynet fokuserer ofte på et spesifikt område under tilsyn. Systematisk arbeidsmiljøarbeid er det vanligste kontrollområdet, spesielt i bygg og anlegg. De sjekker om virksomheten har passende HMS-planer, skriftlige rutiner i henhold til internkontrollforskriften, og om relevante risikofaktorer er identifisert og håndtert.

Etter systematisk arbeidsmiljøarbeid kontrolleres ofte organisatoriske arbeidsbetingelser som lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsavtaler og arbeidstid. Deretter kommer fysiske arbeidsbetingelser som arbeid i høyden og bruk av arbeidsutstyr.

Når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn, er det viktig å vise fokus på sikkerhet og HMS-kultur, samt ha dokumentasjonen i orden. Regelverket stiller strenge krav til skriftlighet, og selv store virksomheter glipper tidvis på formalia. I små- og mellomstore bedrifter i bransjen er det faktisk mer vanlig enn uvanlig at Arbeidstilsynet avdekker lovbrudd under tilsyn.

Hva kan en forvente ved besøk av Arbeidstilsynet etter en arbeidsulykke?

Bygge- og anleggsbransjen er utsatt for risiko, og ulykker kan skje til tross for forebyggende tiltak. Ved alvorlige skader eller dødsfall etter arbeidsulykker, vil Arbeidstilsynet og politiet regelmessig utføre etterforskning. I 2024 utførte Arbeidstilsynet 650 tilsyn etter arbeidsulykker, og brudd på arbeidsmiljølovgivningen ble funnet i cirka 60 prosent av tilfellene. Nesten alle disse bruddene resulterte i en reaksjon fra Arbeidstilsynet.

I tilsyn etter arbeidsulykker fokuseres det vanligvis på om arbeidsgiver har kartlagt årsaken til ulykken og vurdert tiltak for å forhindre lignende ulykker. Arbeidstilsynet vil typisk:

• Avklare hendelsesforløpet som ledet til ulykken
• Avklare hva slags kartlegging og vurdering av risiko som ble utført før ulykken, og om risikoreduserende tiltak ble iverksatt
• Identifisere direkte og bakenforliggende årsaker til ulykken
• Avklare hvilke risikoreduserende tiltak andre involverte virksomheter har iverksatt etter ulykken
• Ta stilling til om det foreligger brudd på arbeidsmiljøloven eller tilhørende forskrifter
• Ta stilling til om det er nødvendig å gi pålegg eller andre reaksjoner

Når arbeidsgiver undersøker årsaken til en ulykke, bør eksisterende sikkerhetstiltak tas i betraktning. Arbeidsgiver kan lett bli bebreidet for sikkerhetsmangler etter en ulykke, og ikke sjeldent ser vi at tiltak foreslått for å unngå fremtidige ulykker brukes av Arbeidstilsynet som grunnlag for straffereaksjoner, fordi sikkerheten ikke var god nok før ulykken. Ofte kan det være riktig at bedre forebyggende tiltak burde vært satt inn på forhånd, men noen ganger har vi sett at Arbeidstilsynet har reagert uforholdsmessig strengt mot virksomheter der sikkerheten har vært god, og ulykken først og fremst skyldtes menneskelig svikt.

Ved intern kartlegging etter ulykker bør man som arbeidsgiver fokusere på både hva som kunne vært gjort for å unngå ulykken og på hvilke sikkerhetstiltak som allerede var på plass. Hvis sikkerhetsbarrierer ble brutt på grunn av uventet/atypisk adferd fra ansatte, og det kan dokumenteres at opplæring var forsvarlig, kan arbeidsgiver normalt ikke bebreides for ulykken.

Hva kan man forvente fremover når det gjelder straff og reaksjoner?

Siden overtredelsesgebyr ble innført i 2014, har både antall og størrelsen på gebyrene økt ifra år til år. I 2024 var det en liten nedgang i antall gebyrer sammenlignet med 2023, med 653 gebyrer mot 793 året før. Mange saker fra 2024 er imidlertid fortsatt under vurdering, og Arbeidstilsynet har hatt mangel på jurister. Det reelle antallet kan dermed bli betydelig høyere.

Flest gebyrer gis innen bygge- og anleggsbransjen, ofte for farlig arbeid i høyden, manglende HMS-kort, uforsvarlig bruk av maskiner og brudd på arbeidstidsregler. Utover standardiserte gebyrer for brudd på HMS-kort plikten, som er 12.500 kroner pluss 2.500 kroner per manglende HMS kort, har gebyrene historisk variert fra rundt 50.000 kroner til over én million kroner.

I 2023 strammet Arbeidstilsynets klageinstans inn utmålingspraksisen, og flere gebyrer ble hevet eller anbefalt hevet. Effekten ble tydelig i 2024, da Stortinget hevet den maksimale gebyrrammen til det høyeste av 50 ganger grunnbeløpet (kr 6 508 000) eller 4 prosent av årsomsetningen fra 1. juli 2024. Dette førte til strengere gebyrnivåer, spesielt for store virksomheter. Arbeidstilsynets årsrapport for 2024 viser at gjennomsnittlig gebyrbeløp økte betydelig, og antall gebyrer over en halv- og en million ble mer enn doblet fra 2023 til 2024. I tildelingsbrevet for 2025 forventer departementet at Arbeidstilsynet vurderer gebyrets størrelse i alvorlige saker.

Bygg- og anleggsbransjen må dermed trolig forvente både flere- og strengere reaksjoner ifra Arbeidstilsynet der det avdekkes brudd under tilsyn i 2025 og fremover.

Hva kan man gjøre for å unngå sanksjoner ifra Arbeidstilsynet?

For å unngå strenge reaksjoner fra Arbeidstilsynet, bør virksomheter alltid arbeide systematisk med HMS og dokumentere dette.

Erfaringsmessig ser vi at små- og mellomstore bedrifter har mye å hente på å systematisere og dokumentere HMS-arbeidet i virksomheten. En grundig gjennomgang av HMS-systemet, med oppdatert planverk basert på risikovurdering, kan forhindre ubehagelige overraskelser ved tilsyn.

For store virksomheter som allerede har gode HMS-systemer og gode rutiner for oppfølgning av det løpende HMS-arbeidet, erfarer vi at den største utfordringen ofte ligger i at rutiner ikke alltid går inn hos enkeltansatte. Store virksomheter med mange ansatte er statistisk sett mest utsatt for menneskelige svikt, og det skal ikke mer til enn at én enkeltperson gjør en feil før det kan skje en alvorlig ulykke eller et sikkerhetsbrudd som kan lede til strenge reaksjoner. Praksis viser at det nesten er umulig å inngå en reaksjon ifra Arbeidstilsynet dersom det først avdekkes noe som objektivt sett er et brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, og den eneste sikre måten å unngå overtredelsesgebyr er dermed å forhindre at sikkerhetsbrudd skjer. Som eksempel ved å innarbeide en nulltoleranse-kultur for HMS-brudd, tydelig kommunikasjon, grundig opplæring, og aktiv bruk av styringsretten for å sanksjonere brudd som avdekkes internt.

Et lite hjertesukk

Arbeidstilsynet har lagt seg på en streng linje når det gjelder å sanksjonere objektive brudd på HMS-lovgivningen, og det skal dermed svært mye til for å unngå overtredelsesgebyr dersom det først avdekkes et brudd av et visst alvor under tilsynet.

Vi kan forstå at Arbeidstilsynet legger seg på en streng linje for å tvinge virksomheter til å se lønnsomheten i å investere enda mer i god HMS-kultur. At en må forvente at brudd av et visst alvor vil bli sanksjonert nesten uansett årsak, kan også ha en viss preventiv effekt.

Det vi derimot har vanskelig for å forstå, er at Arbeidstilsynets reaksjonsfastsettelse i mindre grad hensyntar hvorvidt en virksomhet faktisk har gode systemer- og rutiner for systematisk HMS arbeid. Ved utmålingen av overtredelsesgebyrets størrelse ser vi nemlig at Arbeidstilsynet som oftest tar utgangspunkt i bruddets art og virksomhetens omsetning, hvorpå store seriøse virksomheter med gode HMS-rutiner i praksis får vesentlig større overtredelsesgebyr sammenlignet med tilsvarende brudd som avdekkes i virksomheter som overhodet ikke har rutinene på plass. Hvor mye virksomheten har gjort for å unngå sikkerhetsbrudd har dermed lite å si for gebyrets størrelse, hvilket innbyr til at små og mellomstore virksomheter i større grad kan spekulere i å unnlate å investere i HMS. Praksisen oppleves også som urimelig for store seriøse virksomheter som etter beste evne forsøker å innrette seg etter HMS-lovgivningen.

Det bør etter vårt syn være et prinsipp ved utmåling av et overtredelsesgebyr at virksomheten straffes forholdsmessig ut ifra hvor mye en er å bebreide for lovbruddet, og ikke bare ut ifra virksomhetens størrelse og omsetning. Vi har imidlertid så langt ikke sett noen signaler om at Arbeidstilsynet har til intensjon om å endre sin praksis på dette punkt, og det beste en kan gjøre er dermed å forsøke å unngå sikkerhetsbrudd så langt det er mulig. Det er tross alt både billigere og mye mer tilfredsstillende å investere i gode systemer- og rutiner for systematisk HMS-arbeid sammenlignet med å betale bøter ilagt av Arbeidstilsynet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.