Fremtidsrettede anbudsstrategier
De aller fleste anbuds- og tilbudskonkurranser gjennomføres ved at en byggherre engasjerer en arkitekt og et team av rådgivende ingeniører for å utarbeide et prosjekt med påfølgende anbudsdokumenter.
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Egil Skavang, Arkitektbedriftene
Morten Christensen
Markedsdirektør
MajaTeknobygg AS
Enten blir dette utarbeidet som en totalentreprise-forespørsel eller som beskrevne deltentrepriser. Deretter sendes dette ut til entreprenører for prising, og den som har laveste pris, vinner oppdraget. Det konkurreres da kun på inngangsprisen på et prosjekt.
La oss innrømme det – ordningen inspirerer til å finne mangler i anbudsbeskrivelsen som kan gi tillegg etter at konkurransen er avgjort. Og det blir ofte viktigere å finne de billigste (og dårligste?) materialvalg som kan tolereres innenfor utsendte anbudsspesifikasjon.
Dersom man derimot vurderer kostnadene ved et prosjekt i et livssyklusperspektiv, utgjør gjerne byggekostnadene ikke stort mer enn 10 prosent. De vesentligste kostnadene er drift og vedlikehold; og gjerne ombygginger for å tilpasse bygget nye former for drift, nye mennesker og andre krav. Energikostnadene er ikke minst en betydelig faktor her.
Det virker derfor underlig at anbudskonkurranser kun konsentreres om bygge-prisen, og ikke inkluderer kostnadene forbundet med livstidssyklusen for bygget. Det kan argumenteres mot at det finnes for få selskaper som kan gjennomføre slike konkurranser og prosjekter, men det finnes trolig minst 10-15 bedrifter som har kompetanse til dette. Og mindre bedrifter kan utføre deler av arbeidene som underentrepriser.
Det er mange gode argumenter for at konkurransen bør endres til også å omfatte driftsfasen av et bygg eller et anlegg, og hvor entreprenøren har ansvaret for deler eller hele driften. Dette vil gi et helt annet bilde av kostnadene – og et annet fokus.
La meg illustrere poenget mitt med et eksempel.
I gjennomføringen av veistrekningen Trondheim – Orkanger ble livstidssyklusen for prosjektet inkludert. Under prosjektering av tunnelene og vegstrekningen så OPS-selskapet Orkdalsvegen AS at det kunne være hensiktsmessig å forbedre vegprosjektet. I løpet av byggeperioden ble det fremmet 14 søknader om endring i reguleringsplanen – endringer som gjorde vegens beliggenhet i terrenget best mulig, forlenget tunneler og førte til mer rasjonell og kostnadsbesparende bygging. Reguleringsendringene ble vurdert som vinn-vinn, og gevinstene i byggeperioden ble fordelt mellom oppdragsgiveren og OPS-selskapet.
Med en slik anbudsprosess vil altså oppmerksomheten rettes mot hvordan driften av bygget kan gjøres best mulig, til lavest mulig kostnad. Det vil gi en helt annen forpliktelse for utførende. Det vil være mer lønnsomt å velge varige materialer som kanskje bare i begrenset grad krever vedlikehold. Dette kan være dyrere materialer i utgangspunktet, men vil likevel lønne seg på lengre sikt. I tillegg vil effektive energiløsninger kunne være avgjørende og få økonomisk betydning for å vinne konkurransen. Ved at entreprenøren i større eller mindre grad tar helt eller delvis ansvar for driften av bygget i en definert periode, kan han være med å styre og påvirke og dermed ikke minst kunne gi garantier for energiforbruket. Fordelen for byggeier er åpenbar, med et forutsigbart budsjett mange år fremover, uten overraskelser.
For at man skal kunne ta ut maksimal effekt av å endre konkurransene, er det viktig at de avholdes så tidlig i idefasen som mulig. Mange byggherrer ser dette og har gode intensjoner om å velge utførende tidlig for å få entreprenørkompetansen tidlig inn i prosjektet. Men ofte er for mye allerede bestemt, og samspillsperioden som potensielt kunne gitt stor verdi, oppnår ikke de forutsatte resultater. I tillegg er den gjerne altfor kort. Da er det kun detaljer som kan endres, og det gir liten gevinst. Skal samspillsperioden gi skikkelig effekt, må de utførende og leverandørene starte tidlig, med å finne gode, byggbare løsninger, velge riktig bæresystemer og grad av prefabrikasjon, finne gode logistikksystemer og ikke minst gode byggeprosesser.
Også helse, miljø og sikkerhet vil vinne på at utførende kompetansen kommer tidlig inn. Da kan løsninger på oppføring av bygget heller velges av de som i virkeligheten er ute og fører opp bygget, og dette kan tas i betraktning allerede på tegnestadiet.
Og ikke minst viktig er det at tiden som settes av til samspillsfasen er tilstrekkelig. Det vil bidra til at selve byggetiden, som jo er den som koster de store pengene, kan reduseres.
Ved å dreie anbudsfokuset fra laveste pris før prosjektet starter til en konkurranse som også omfatter drift, vil energien og kompetansen til grupper av entreprenører, rådgivere og leverandører bli brukt på å optimalisere løsninger – og ikke å finne mangler i anbudsunderlaget.