Byggenæringen fjern arbeidsgiveravgiften!

I den sammenheng er det på fornuftig vis poengtert at byggenæringen må gis forutsigbare rammebetingelser – som bør være positivt for økt boligbygging og økt trykk på fagarbeidere.

Lønningene til norske arbeidere, både innen bygg & anlegg og i industrien, er en stor og voksende del av utgiftssiden, men vanskelig å redusere, all den tid inntekten til arbeidstakere i andre yrkesgrupper (særlig olje & energi) ikke er nedadgående. En annen velkjent utfordring ved norske lønninger er nivået i forhold til de utenlandske entreprenører som konkurrerer på det norske anbudsmarkedet.

Skatter og avgifter utgjør en annen stor utgiftspost, og er større enn hos konkurrerende produksjonsland. Men her kan grep foretas. Endringer i de offentlige rammevilkår bør mere frem i søkelyset – også hos de såkalte «nærings»politikerne.

Arbeidsgiveravgiften er en betydelig avgift, 14,1 % av arbeidstakerens lønnskostnader, dog noe regionalt differensiert. Formålet i følge Finansdepartementet (regjeringen.no) er; «bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, dagpenger mv.»

For arbeidsgivere er imidlertid avgiften å betrakte som en annen direkte skatt/avgift, men med en vesentlig forskjell – man blir «straffet» for å ha folk i arbeid. Straffet i form av en ytterligere kostnad, på lønn, som skulle bidra til verdiskapning. Det er mulig dette ikke er intensjonen til Finansdepartementet, men det er slik arbeidsgiveravgiften gjerne oppfattes for arbeidsgivere.

I en tid med fokus på økt boligbygging, tilstrekkelig med faglig kvalifisert arbeidskraft i byggenæringen og økt sysselsetting kan en lemping eller reduksjon av arbeidsgiveravgiften bidra til bedre rammevilkår for byggenæringen – til fordel både for husbyggere og næringen.

Finansiering av folketrygdens utgifter burde strengt tatt ikke være en økonomisk utfordring for bedrifter som faktisk sysselsetter. Fjerning eller redusering av arbeidsgiveravgiften bør derfor være ett, av flere, rammevilkår byggenæringen og Byggenæringens Landsforening forsøker å påvirke politisk.

Byggenæringens størrelse burde kunne gi et stort press overfor politikerne, som bør være lydhøre. Med ett år igjen til valget burde byggenæringen ha gode muligheter for gjennomslag både hos de sittende regjeringspartiene og opposisjonen.