Trekkfuglene utsetter tilbakekomsten

Kortdistansetrekkere kalles de gjerne, småfuglene som overvintrer nær Norge, på kontinentet og rundt Middelhavet.

Jernspurv, linerle, duetrost, måltrost, rødvingetrost, tornirisk og sivspurv er alle kortdistansetrekkere, og gjerne blant de første som trekker nordover.

Tidlig ute er de også i år, men bare med fortropper.

– Alle er ankommet, men i betydelig mindre grad enn ventet, sier Frode Falkenberg i Norsk ornitologisk forening.

Forventningene bygger han på erfaringer som kan leses ut av tall fra perioden 2007-2012 fra Artsobservasjoner.no, en nasjonal tjeneste hvor amatører kan rapportere inn funn og observasjoner av fugler så vel som planter, sopp, insekter og dyr.

– Merker værtypen

– Både standfuglene og de tidligste trekkfuglene merker værtypen. Produksjon av både vegetasjon og småkryp er laber i kulden, og fuglene påvirkes, sier Falkenberg. I tillegg til å jobbe for Norsk ornitologisk forening, er han en av ekspertene som kvalitetssikrer funn i Artsobservasjoner.

Han tror at en sen vår vil påvirke hekkesesongen til fugler som begynner tidlig å se seg om etter en partner. Hele hekkeforløpet vil bli forskjøvet, uten at det nødvendigvis får dramatiske følger for fuglene.

Langdistansetrekkerne

Langdistansetrekkerne, trekkfuglene som overvintrer sør for Sahara, kommer normalt først i slutten av april og første del av mai. Gjøken er en slik langdistansetrekker, som overvintrer i det sørlige Afrika.

– Dit flyr den helt alene, altså ikke i flokk. Og den flyr på rent instinkt, uten å ha lært noe som helst om veien av sine biologiske foreldre eller fosterforeldre, sier Falkenberg til NTB.

Mange langdistansetrekkere lever av insekter. Derfor kan det være strategisk lurt for denne trekkfugl-gruppen å vente litt med ankomsten i år.

– Men de påvirkes nok ikke i stor grad av været som er her nå, sier Falkenberg.

De første vipene døde

De første vipene ankom som normalt tidlig i mars, men trekket fikk en stopp i midten av måneden. De som allerede hadde tatt seg hit, ble overrumplet av ugunstige værforhold. De fuglene som tok sjansen på å fortsette å være i Norge, gikk en dramatisk framtid i møte, og mange døde viper ble rapportert fra Sør-Vestlandet.

– I slike tilfeller vil fuglene begynne å tære på energireservene sine. Siden de allerede hadde brukt mye energi på overfarten til Norge, var de trolig allerede magre. Går det lang nok tid, vil fuglene være så avmagret at de rett og slett ikke klarer å lette. De er «stuck» i Norge og dør av sult etter kort tid, forteller Falkenberg.

Tjelden klarer seg

Trekktoppen for tjelden er ifølge Falkenberg forskjøvet en drøy uke sammenlignet med normalen de siste årene. Dette er også fugler som overvintrer relativt nært Norge, og som dermed har muligheter til å vurdere værforholdene før de tar vingene fatt.

I motsetning til vipa er tjelden knyttet til fjæra, hvor det alltid er mulig å finne mat. Tjelden har derfor bedre forutsetninger for å overleve den kalde våren. (©NTB)