Flere er bekymret for overvåking på arbeidsplassen

Datatilsynet fikk i løpet av fjoråret 7.578 telefon- og eposthenvendelser om personvern. 22 prosent av disse dreide seg om overvåking i arbeidslivet.

– Vi ser en fortsatt tendens til at denne typen henvendelser øker. Mange opplever registrering og kontrolltiltak i arbeidslivet som umyndiggjørende og ubehagelig, fastslo direktør Bjørn Erik Thon, da han onsdag presenterte en oversikt over hvilke spørsmål som hyppigst ble stilt til tilsynet i fjor.

Han pekte på at det har kommet en rekke nye elektroniske verktøy som gjør det mulig å hente inn og analysere opplysninger om ansattes bevegelser og hvordan arbeidsoppgavene deres blir utført.

Bruken av disse verktøyene blir etter alt å dømme stadig mer utbredt, ifølge Thon.

Snoker i ansattes epost

Spørsmålene fra publikum dreier seg blant annet om GPS-sporing og kameraovervåking, samt innsyn i og sletting av ansattes epostkorrespondanse.

– Det er påfallende mange arbeidsgivere som uten motforestillinger går gjennom e-postkorrespondansen til sine ansatte. Det skjer også i sammenhenger der den ansatte har sluttet. Disse tilfellene ser vi på som alvorlige lovbrudd, sier Thon.

Skjult overvåking

Mange er også bekymret for kameraovervåking. 17 prosent av alle henvendelser i fjor handlet om dette. Temaer som går igjen, er overvåking i borettslag og nabolag, og lovligheten ved bruk av ulike kameratyper som webkamera og kamera i frontruta på bilen, såkalte dashbord-kamera.

– Mange opplever kameraovervåking som ubehagelig og forstyrrende i privatlivet. Folk lurer på når det er lov å sette opp kamera, og hvilke rettigheter de har, sier Thon.

Datatilsynet får også inn tips og spørsmål om lovligheten ved å sette opp overvåkingskameraer på arbeidsplasser og på skoler. I fjor høst avdekket Datatilsynet blant annet en sak der ansatte og kunder ble ulovlig overvåket i en frisørsalong gjennom et usynlig hull i en sikringsboks. Skjult overvåking er ulovlig.

Personvern

Blant gjengangerne i henvendelsene til Datatilsynet er uthenging på nett, og spørsmål om hvilke opplysninger skolene kan registrere om barn og foreldre.

Registre med personopplysninger er et annet tema som opptar mange. Hele 15 prosent av de som tar kontakt, har spørsmål knyttet til helse-, kreditt-, kunde-, medlems- eller offentlige registre. Spørsmålene gjelder gjerne hva som kan registreres, hvor lenge opplysninger kan lagres, hvem som har tilgang og hvordan de kan få opplysningene sine rettet eller slettet.

– Folk er opptatt av personvernrettslige spørsmål som har direkte innvirkning på deres hverdag. De trenger veiledning for å ivareta sine rettigheter og sette grenser for eget privatliv, sier Thon.