Flere alvorlige arbeidsulykker - viktig å holde fokus på HMS-arbeidet

Vi har ingen tro på at hverken virksomhetene eller de ansatte har latt smittevernarbeid og alle tiltakene som berører oss med tanke på koronapandemien har kommet i veien for det tradisjonelle HMS-arbeidet. Det kan i noen tilfeller heller bidratt til å øke bevisstheten og overvåkenheten en rekke steder og i ulike situasjoner, og dermed bidratt til å unngå alvorlige hendelser. Det er likevel en viss fare for at når stadig flere elementer må hensyntas i en allerede hektisk arbeidshverdag, kan det gå ut over noen forhold. Dessuten har koronapandemien ved enkelte prosjekter påvirket fremdriften slik at man har fått dårligere tid til å rekke tidsfristene, noe som igjen kan ha ført til ekstra stress, noe som sjelden slår heldig ut på HMS-tallene.

Det finnes foreløpig ingen gode oversikter som viser om eller i hvor stor grad koronapandemien har påvirket det tradisjonelle HMS-arbeidet, men vi regner med dette er noe som vil komme når pandemien ligger bak oss og det finnes faktagrunnlag som kan granskes. Men det er ikke til å komme unna at det har vært flere alvorlige ulykker i byggenæringen den senere tiden. Siden årsskiftet har vi dessverre vært vitne til flere dødsulykker. To av disse har kommet nylig i Bergensområdet og begge synes å skyldes fall fra stillas. Det er også dessverre registrert flere ulykker med alvorlige skader blant næringens virksomheter siden årsskiftet.

Det er for tidlig å si om omfanget er høyere enn på samme tid i fjor, men hver eneste ulykke er en for mye. I hele fjor omkom åtte person på jobb i bygg og anlegg. Det er på nivå med de senere årene.

Koronapandemien vil fortsatt påvirke byggenæringen i lang tid fremover. Uansett om de strenge smitteverntiltakene skulle gå over, vil etterdønningene fortsatt prege en rekke byggeplasser. Dette må ikke gå på bekostning av HMS-arbeidet. Vi tror det er ytterst få som lar dette kunne skje på sine byggeplasser, men det kan oppstå situasjoner som ikke burde forekomme om ikke vedtatte rutiner følges som de skal. Det kan selvsagt skje uansett hvordan omgivelsene påvirker oss, men med mange hensyn å ivareta over en lengre periode, vil det kunne påvirke noen og enhver. Da blir det opp til selskapene og lederne i næringen å gå foran og vise vei, og peke på hvordan vi fortsatt skal ha hovedfokus på å sikre at rutinene er på plass og at de følges. Dette krever bruk at store og riktige ressurser, gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid.

Mange er meget flinke til dette, men det må aldri bli en hvilepute at utviklingen har vært god over tid. Man kan aldri bli fornøyd innen denne typen arbeid, ikke før vi når en visjon om null skadde og omkomme på arbeid innen næringen. Det er selvsagt en krevende målsetting, ikke minst gitt næringens oppbygning og måte å fungere på. Det vil alltid være et element av risiko, men arbeidet består da i å redusere denne risikoen i så stor gard som mulig – og bygge opp et sett barrierer som skal hindre at ulykkene oppstår. Det krever både gode systemer og rutiner, men også at alle ansatte er med på laget og bruker reglene slik de skal. Det kan være en vanskelig oppgave, men er likevel den aller viktigste.