Innlegg: NHO gikk med på sykelønnsordningen – nå advarer de

I et innlegg i Byggeindustrien 4. mai advarer NHO Byggenæringen og flere av deres bransjeforeninger mot konsekvensene av forskuttering av sykepenger for små og mellomstore bedrifter.

Den bekymringen deler vi.

Men det reiser også et åpenbart spørsmål. Hvordan havnet vi her?

Les også:

Innlegg: Store konsekvenser for små og mellomstore bedrifter som må forskuttere sykepenger for NAV

I årets lønnsoppgjør valgte NHO Byggenæringen å akseptere en ordning der bedrifter skal forskuttere sykepenger i flere måneder på vegne av staten. En ordning som flytter likviditetsbelastning fra det offentlige og over på bedriftene – midt i en krevende tid for byggenæringen.

Flere av oss var tydelige allerede når forhandlingene startet. På vegne av små og mellomstore håndverksbedrifter formidlet vi bekymringen for hvilke konsekvenser dette ville få for likviditet og drift. Likevel ble ordningen en del av oppgjøret.

I etterkant rykker de samme aktørene ut og advarer mot konsekvensene for nettopp de små og mellomstore bedriftene.

Det er vanskelig å ikke stille spørsmålet: Hva er dette egentlig – ansvarlig lederskap, eller politisk teater?

For realiteten er ganske enkel. Dette er en ordning de største aktørene i næringen kan leve med. De har kapitalen, systemene og robustheten til å håndtere forskuttering. For noen kan det til og med gi en konkurransefordel.

For de små og mellomstore bedriftene rundt omkring i kommune-Norge er bildet et helt annet. Her er likviditet avgjørende for overlevelsesevnen. Én langtidssykmelding kan være håndterbar, flere kan bli kritisk. I mange håndverksbedrifter er marginene små, likviditeten er presset og HR-avdelinger ikke-eksisterende. En eller to langtidssykmeldte kan i praksis spise opp hele årsresultatet og likviditetsreserven.

Likevel ender vi opp med en løsning som åpenbart treffer både skjevt i forhold til store og små bransjeaktører, og prinsipielt i forhold til offentlig og privat ansvar for sykelønnsordningen i Norge. 

Når NHO Byggenæringen først aksepterer en slik ordning i forhandlinger, holder det ikke i etterkant å snakke om å «redusere skadevirkninger». Da må man også ta ansvar for å rydde opp.

I Bygghåndverk Norge har vi vært tydelige hele veien. Vi støtter gode og trygge sykelønnsordninger, men små håndverksbedrifter kan ikke fungere som bank for staten.

Dette handler ikke bare om likviditet her og nå, men om hvilke tilpasninger ordningen kan tvinge frem. Risikoen er åpenbar: større forsiktighet med å ansette, særlig i små bedrifter i kommune-Norge, økt bruk av innleie og midlertidige kontrakter, og et ytterligere press på lønnsomheten som kan gå utover investeringer og lærlingeplasser.

Dette illustrerer et grunnleggende problem. NHO skal representere hele bredden i næringslivet, men når det virkelig gjelder, er det de største aktørene som setter premissene.

Det er nettopp denne skjevheten som var bakgrunnen for at byggmestere, murermestere og malermestere valgte å melde seg ut av NHO og etablere Bygghåndverk Norge. Ikke fordi vi ønsket avstand, men fordi vi trengte en tydelig stemme for håndverksbedriftene.

Det er bra at flere nå ser konsekvensene. Men det er ikke tilstrekkelig.

Dette må følges opp med konkrete endringer – raskt.

Enten må ordningen justeres slik at små og mellomstore bedrifter skjermes reelt, eller så risikerer vi at konsekvensene blir akkurat så alvorlige som det nå advares mot: svekket likviditet, mer bruk av innleie, færre lærlingeplasser for norsk ungdom i byggenæringen, tap av arbeidsplasser og flere konkurser.

Ansvaret for å få dette på plass ligger ikke bare hos myndighetene, men også hos partene som har fremforhandlet ordningen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.