Boligprodusentene i gang med flyktningeboliger

– Dette er vår største nasjonale utfordring for tiden. Vi må hente frem igjen gjenreisningstankegangen fra Finnmark etter den brente jords taktikk fra annen verdenskrig. Dette klarte man gjennom standardisering å gjennomføre den gang enda landet ikke hadde nok bygningmaterialer, sa administrerende direktør Per Jæger hos Boligprodusentene under bransjeorganisasjonens fagdager, og håpet at medlemmene ville engasjere seg.

Han appellerte til medlemsbedriftene om å ta et sosialt ansvar som i denne sak også betyr nøye å tenke igjennom hvor godt man skal ta seg betalt for denne type boliger.

– Vi skal ikke bli rike på flyktninger. Her skal vi bruke fellesskapets midler. Vi skal fortsatt leve og stå frem som en sosial boligbygger også i fremtiden, sa han.

Overgangsboliger

Boligprodusentenes engasjement er ikke rettet mot såkalte akuttboliger. De skal ikke bygge flyktningemottak da det her er et godt arbeid i gang. Det er snakk om overgangsboliger og gjennomgangsboliger for flyktninger som har fått innvilget asyl, og som skal bosettes i kommunene.

Tankene om flyktningeboliger skal spilles inn overfor kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som har innkalt byggenæringen til et møte om flyktningeboliger i departementet kommende mandag.

Bodø by

– Norge skal bosette 50.000 flyktninger i årene 2016-19, noe som utgjør en befolkning på størrelse med Bodø by, opplyste Jæger og smilte overbærende over at regjeringen har styrket årets ramme for tilskudd til ytterligere 1.750 utleieboliger.

– Det er høyst usikkert hvor mange flyktninger som årlig vil komme til Norge. Regjeringen opererer med 33.000, men jeg er helt overbevist om at alle høyfjellshotellene vil blir fulle, og at andre lokaler raskt vil fylles opp av asylsøkere. Da er det viktig at de som innvilges opphold og skal bosettes i kommunene, flytter ut av akuttmottakene og over i noe annet for å gi plass til nye asylsøkere, fremholdt han.

Forslag presentert

På fagdagene ble det lagt frem forslag og skisser på flyktningeboliger. Nordbohus viste konseptet Sogn som er utprøvd. Her er det snakk om horisontaltdelte tomannsboliger med tre leilighetsstørrelser på henholdsvis 56, 75 og 93 kvadratmeter. Boligene kan plasseres i tun i ulike kombinasjoner.

Selvaag Bolig viste skisser for blokker satt sammen av tre mindre leilighetstyper kombinert med fellesarealer, mens Rett Hjem Arkitekter jobber med svalegangshus bygget av moduler med fire typer leiligheter med størrelse fra 66 til 93 kvadratmeter.

Prosjektgruppe

Boligprodusentene er i gang med å sette ned en egen prosjektgruppe som skal jobbe videre med konseptene. Ole Feet, tidligere Block Watne-sjef og styreleder hos Boligprodusentene er engasjert til å bistå bransjeorganisasjonen. Han er for spesialist å regne innen bygg etter standardisert modell.

– Målet er rasket å utvikle og få gjennomprosjektert, og gjerne med BIM, noen boligtyper. Disse vil bli tilbudt også ikke-medlemmer. Hensikten er å få minimalisert selve prosjekteringsarbeidet på arkitektkontorene rundt omkring. Disse skal konsentrere seg om situasjonsplanene lokalt, påpekte Jæger.

Tall på kommunenivå

Boligprodusentene har gått til sin samarbeidspartner Prognosesenteret og utfordret dem til å utarbeide tall for hvor mange flyktninger som skal utplasseres helt ned på kommunenivå.

– På denne måten legger vi press på kommunene for å utarbeide planer for flyktningeboliger, kommenterer han.

Jæger oppfordret også medlemsbedriftene til å innta en foroverlent posisjon i jakten på egnede tomter og om å være kreative for å løse utfordringer knyttet til teknisk infrastruktur.

Kontroversielt om standard

Mer kontroversielt er Jægers innspill om å redusere standarden på flyktningeboligen for å få flest mulig boliger ut av offentlige midler.

– Vi må tørre å ta en diskusjon på om det er nødvendig med sikkerhetsglass, vindu på soverom og stor snusirkel for rullestol, og kanskje det holder med 15 cm isolasjon i veggene. Men vi skal gjøre jobben elegant. Selv om boligene er ekstremt standardisert innvendig, skal de ta seg flott ut utvendig. Vi skal ikke bygge noe som bærer preg av getto eller brakkeby, forsikret Jæger.

Og for å ta noe av luven av eventuell kritikk påpekte han at storparten av det norske folk bor i boliger med standard fra før TEK 97, og at det kun et svært lite mindretall som bor i boliger bygd etter TEK 10.