Boligtallene flater ut: – Fortsatt krise, men vi stuper ikke lenger

– Den store nedturen vi hadde gjennom 2023 er flatet ut, og tallene i 2024 ligger på omtrent samme nivå som i 2023. Det er fortsatt krise i nyboligmarkedet, men vi stuper ikke lenger. Det i seg selv er positivt, og så håper vi at vi i løpet av 2024 vil se en oppgang, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene til Byggeindustrien.

Under en presskonferanse tirsdag la de fram boligstatistikk for første kvartal og mars 2024.

Tallene viser at salget av nye boliger i mars 2024 er 14 prosent under mars 2023. Solgte nye boliger første kvartal er 3.377 boenheter, som er 3 prosent under tilsvarende periode året før.

–Boligmarkedet er ikke friskmeldt. Det er fortsatt et krevende marked, og den historisk lave boligbyggingen får store konsekvenser som rammer mange, sier Hiim.

Økning i igangsetting

Salget per boligtyper viser at eneboliger er 23 prosent under, småhus er 38 prosent over og leiligheter er 6 prosent under tilsvarende periode året før. Det er solgt 750 eneboliger, 827 småhus og 1.801 leiligheter første kvartal, viser de nye tallene.

Igangsetting av nye boliger i mars 2024 er 61 prosent over mars 2023. Igangsatte nye boliger første kvartal er 2 526 boenheter, det er 4 prosent over tilsvarende periode året før.

– I tallene for første kvartal ser vi at det svinger fra måned til måned, og siden det er veldig lave tall får enkeltprosjekter ganske stor innvirkning på statistikken vår, forteller Hiim.

Igangsettingen per boligtype viser at eneboliger er 32 prosent under, småhus er 50 prosent over og leiligheter er 17 prosent over tilsvarende periode året før. Det er igangsatt 632 eneboliger, 673 småhus og 1.222 leiligheter første kvartal

Avhengig av drahjelp

Han påpeker at tallene fortsatt er på et historisk lavt nivå, men at de nå tror bunnen er nådd.

– Vi håper å se lyset i enden tunnelen i løpet av året. Det er veldig avhenig av renta, og at vi ikke får noen flere overraskelser. Det er mye uro i verden, og uro kan føre til at folk sitter på gjerdet selv om de har råd til bolig. God, stabil og jevn utvikling er alltid det beste for boligmarkedet, sier Hiim og legger til:

– Utviklingen videre er også avhengig av drahjelp fra myndighetene. Husbanken er allerede tom for penger, og må tilføres nye utlånsrammer for boligkvalitet. Samtidig mener vi utlånsforskriften bør justeres for å stimulere til mer boligbygging. Det er forskjell på om man kjøper en ny eller brukt bolig med tanke på kostnader til vedlikehold og energi, og samtidig mener vi de som har betjeningsevne burde få lempeligere vilkår for å få lån. Det vil stimulere til mer boligbygging.

– Krise i boligforsyningen

Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret sier de også forventer en bedring i markedet framover.

– Det at bunnen er nådd og at vi ser tendenser til positivitet i markedet, er som forventet. Samtidig viser tallene at det ikke er noen grunn til å sprette champagnen ennå. Vi kommer fra lave nivåer, så endringene for første kvartal er ikke akkurat himmelhøye. Vi har siden midten av 2021 lagt bak oss en sammenhengende nedgangsperiode. Den mener vi er passert. Det er ganske mange positive markedsmessige signaler som tyder på at vi kommer til å få en økning dette året, men langt under det vi ideelt sett burde bygget med tanke på det underliggende boligbehovet, sier han.

Hiim påpeker også at det fortsatt bygges langt mindre enn behovet.

– Det er fortsatt en krise i boligforsyningen i Norge. Vi bygger langt under det vi trenger. Vi ferdigstilte en del prosjekter i fjor som ble startet opp noen år før. Dermed er det først nå vi vil merke at det er blitt satt i gang for få prosjekter. Det skaper for det første en mangel på boliger der folk ønsker å bo, og kan legge grunnlaget for et kraftig prispress. Vi ser allerede nå at to av tre i Oslo trenger hjelp av foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet, og halvparten i resten av landet. Det er en utvikling vi ikke kan ha framover, sier han.