Passivhusanvisninger koster 315 millioner

Dette har en bredt sammensatt gruppe med sentrale aktører fra forskning og næring kommet frem til. Resultatet ble lagt frem på en workshop om passivhus og energirehabilitering i regi av Lavenergiprogrammet nylig. Her var tema hva slag kunnskap byggenæringen trenger for å bygge gode passivhus og gjennomføre energirehabilitering.

Seniorforsker Tor Helge Dokka fra Sintef Byggforsk sa at utfordringen var å lage verktøy i form av robuste standardløsninger som kan inngå som anvisninger i Byggforskserien.

– Her må det foretas en evaluering av gjennomførte og pågående pilot- og forbildeprosjekter. I tillegg er det behov for ny kunnskap om det vi ikke vet noe om. Her må vi må skaffe oss erfaringer gjennom FoU-prosjekter, sa han og opplyste at det trengs revidering eller nyutvikling av om lag 200 anvisninger i Byggforskserien.

– Det bygges passivhus i dag så vi har en god del løsninger i dag som er akseptable. Men det gjenstår å gjennomføre prosedyrer for å lage byggdetaljblader som kan inngå i Byggforskserien. Et eksempel på dette er hvordan kuldebroer skal beregnes. Her trengs det kun litt intern akademisk debatt i Sintef Byggforsk for å oppmå en enhetlig måte å presentere dette på, sa Dokka.

Litt lenger frem i tid ligger utarbeidelse av anvisninger med basis i evaluering av erfaringer fra pilotbygg og forbildeprosjekter. Et eksempel på dette er forenklet system for vannbåren varme.

– Dette er testet ut i leilighetsbygg, men ikke i småhus. Vi vet ennå ikke hva som fungerer best og hvilke forenklinger som kan gjøres. Her trengs mer tid til evaluering før standardløsning kan utarbeides, sa han.

– På områder vi ikke vet noe om, må vi komme i gang med forskningsprosjekter. Et eksempel på dette er forenkling av klimainstallasjoner. Det er meningsløst å bygge passivhus uten å foreta kraftige forenklinger i klimasystemene, sa Dokka.

Seniorforskeren kunne også på vegne av gruppen presentere et forsøk på prioritering av områder som burde undersøkes fra pilotprosjektene. Her nevnte han formålsdelt energibruk for å få mer kunnskap om hva energibruken går til. Andre områder kunne være fukt/bygningsfysikk, behovsstyring i yrkesbygg og virkningsgrad for gjenvinning i ventilasjonsanlegg.

Dokka ville også prioritere inneklimaundersøkelser samt byggeprosess med erfaringer knyttet til prefabrikasjon, bygging under telt og fortatt plassbygging.