Nina Solli er administrerende direktør i NHO Byggenæringen. Foto: NHO Byggenæringen
Innlegg: Samarbeid vil gi langt flere boliger
All erfaring viser at dersom en drar i samme enden av tauet, så kan en nå selv de vanskeligste mål. Slik bør det også være for oss som er opptatt av å nå målet om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030.
Artikkelforfatteren
Nina Solli er administrerende direktør i NHO Byggenæringen.
For en tid siden satte kommunal- og moderniseringsminister
Kjersti Stenseng med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra NHO
Byggenæringen, KS og Kommunaldepartementet, som skulle komme med forslag til
hvordan målet om 130 000 nye boliger skal kunne bygges innen 2030. Mandatet
fra statsråden var klinkende klart: Gruppen skal foreslå tiltak for raskere
plan- og byggesaksprosesser.
Gruppen fikk ca en måned på seg til å utarbeide en
bruttoliste med konkrete forenklingsinnspill som blant annet detaljeringsgrad i
arealplaner, byggtekniske krav og innsigelser.
Vi har sett i media at organisasjonene Eiendom Norge og
Norsk Eiendom mener at de 72 forslagene som arbeidsgruppen har levert
statsråden ikke er tilstrekkelig. De mener at det må gjøres andre grep både
innen finanspolitikken, samt bedre insentivet for bygging av utleieboliger.
Til det er å si at NHO Byggenæringen heller ikke mener at
ett svar på utfordringen er tilstrekkelig dersom vi skal nå målet. Vi har tidligere
gitt mange innspill til hva som bør gjøres i for eksempel statsbudsjettet. Men nå var mandatet å svare ut hvordan vi kan
få til raskere plan- og byggesaksprosesser.
Den hurtigarbeidende arbeidsgruppen, som har vært ledet av
NHO Byggenæringen, har brukt eksperter fra bedriftene, departementet og
kommunenes egne fagfolk i arbeidet. Det er altså
folk med skoa på, og som er tett på prosessene. Disse har kommet med sine 72
råd. I tillegg er alle
organisasjonene i byggenæringen invitert til å gi sine innspill.
Raskere plan- og byggesaksprosesser er svært viktig for å
øke boligbyggingen. Disse prosessene har bare økt i tid og omfang de siste ti
årene; og tid er som kjent penger. En utredning fra Samfunnsøkonomisk analyse
viser at ett års saksbehandlingstid i Oslo koser 169.000 kroner per boenhet.
Saksbehandlingstiden for boliger i Oslo er fem-seks år, noe som da tilsvarer
cirka en million kroner per bolig.
Arbeidsgruppa foreslår blant annet en makstid på tre år for
reguleringsplaner. Det vil bety cirka 500.000 kroner i redusert kostnader for en
boligkjøper i Oslo-området. Disse tiltakene må også sees i sammenheng med de
andre forenklingstiltakene i plan- og byggesaksprosessene, slik arbeidsgruppene
foreslår. Da er denne tidsfristen gjennomførbar.
Nå har vi endelig fått en statsråd som er opptatt av
boligbygging. Hun ser at mangelen på boliger er et samfunnsproblem, og at
eierlinjen, det at man kan eie egen bolig, er under press. La oss bruke denne
muligheten.
Utfordringer knyttet til boligbygging er blitt en skikkelig
verkebyll både i Norge og ellers i Europa, ikke minst fordi det skaper store
ulikheter blant folk. Og vi har allerede
sett tendenser i Europa til sosial uro som følge av dette. For å sikre eierlinjen og en stabil god
boligforsyning må vi også å ta nye og større grep i boligpolitikken. Her må
både næringen og myndighetene tenke utenfor boksen. Dette er en diskusjon vi
ønsker å bidra til.
Men skal vi nå det ambisiøse målet om 130.000 nye
boliger innen 2030, må vi trekke i samme enden av tauet; vi må være villige til
å spille på lag fremfor å kritisere. Vi må sette alle kjepphestene på stallen, for
de store utfordringene løser vi best i fellesskap.