Kommunene har tjent 6 milliarder på pandemien

Det går fram av en rapport som ble offentliggjort mandag.

– Kommunesektoren har fått mer penger enn det de har hatt i utgifter i koronaåret 2020, slår kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) fast overfor NTB.

– Det har ikke manglet på dem som har ment at vi burde ha betalt ut langt mer til kommunene, på et tidligere tidspunkt. Men denne rapporten viser at vi har truffet godt. Vi har holdt våre løfter om å stille opp for kommunene og vel så det, sier han.

Helse kostet mest

Det er en arbeidsgruppe med representanter fra KS og staten som står bak rapporten.

Anslagene bygger på KS' undersøkelse av utgiftene til et utvalg kommuner og samtlige fylkeskommuner. Samlet har pandemien kostet kommunene 10 milliarder kroner og fylkeskommunene 4 milliarder.

Helse- og omsorgssektoren står ikke overraskende for rundt halvparten av de anslåtte merutgiftene. Økte utgifter til lønn, testing, smittesporing, smittevernutstyr og kostnader knyttet til isolasjon og karantene er de største enkeltpostene.

Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor mye TISK-strategien (testing, isolering, smittesporing og karantene) har kostet.

Tapte inntekter

Samtidig tapte kommunene inntekter som følge av lukkede dører i skoler og barnehager da Norge stengte ned i fjor. Også innen kultur og idrett har kommunen opplevd inntektsbortfall.

For fylkeskommunene er de økonomiske følgene av pandemien i all hovedsak knyttet til reduserte billettinntekter i kollektivtransporten.

Av de 20 milliarder kronene er over to tredeler av midlene er gitt som kompensasjon for økte utgifter og reduserte inntekter. I tillegg har de fått midler til aktivitetsfremmende tiltak via krisepakkene.

– På toppen av dette har kommunene også hatt lavere lønns- og prisvekst på 6,9 milliarder kroner, sier Astrup.

Store forskjeller

Samtidig er det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store ekstrautgifter de har hatt. Mye av kompensasjonen er derfor gitt som skjønnsmidler.

– Det betyr nok at noen kommuner kan ha fått noe mer enn det de reelt sett skulle ha hatt, mens andre har fått mindre, mener kommunalministeren, men påpeker at dette kan være vanskelig å fastslå ettersom rapporten er basert på stikkprøver.

− Men rapporten viser at noen kommuner er hardere rammet enn andre. Skjønnsmidlene gjør det mulig å gi disse kommunene ekstra hjelp. Det må vi fortsette med fremover, sier Astrup.

– Pandemien er langt fra over, påpeker han.

Arbeidsgruppen skal også kartlegge kommunesektorens kostnader i 2021 og legge fram en ny rapport i august.