Antall læreplasser har økt de siste årene, men det er usikkert om lærlingklausulen som kom i 2017 er årsaken til utviklingen, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.
På vegne av Utdanningsdirektoratet gjennomførte konsulentselskapet Oslo Economics i 2020 en evaluering for å vurdere om forskriften har bidratt til å øke antallet læreplasser i privat sektor.
Rapporten har sett på kontrakter innenfor bygg- og anlegg, avløps- og miljøtjenester, reparasjonstjenester, helsetjenester, mat og catering og helse- og sosialtjenester. Anbud365.no omtalte rapporten først.
Utdanningsdirektoratet oppsummerer hovedfunnene fra rapporten slik på sine nettsider:
– Siden 2011 har det vært en tendens til økning i antall lærebedrifter og lærekontrakter. Denne tendensen har fortsatt også etter at lærlingklausulen ble innført. Med en del forbehold kan det se ut til at lærlingklausulen har bidratt til en liten økning av læreplasser, skriver Utdanningsdirektoratet.
Oftere kontroll i bygg og anlegg
Men funnene fra rapporten tyder på at krav om læreplasser i kontrakter i sjelden grad følges opp.
– Andelen offentlige oppdrag med krav om bruk av lærlinger har økt år for år. Men selv om det har vært en stor økning i utlyste oppdrag med krav om lærekontrakter, finner ikke evalueringen en tilsvarende økning i inngåtte lærekontrakter, skriver Utdanningsdirektoratet.
Ifølge rapporten innebærer det at bedrifter med stor sannsynlighet kan unnlate å oppfylle lærlingkrav i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser.
Men bedrifter innenfor bygg- og anleggsektoren opplever oftere kontroller enn i andre bransjer. Der 23 prosent av bygg- og anleggs-bedriftene aldri opplever kontroll av bruk av lærlinger, er andelen 35 prosent for andre bransjer.
– Dette kan henge sammen med at oppdragsgivere har et mer aktivt forhold til bruk av lærlinger i bygg- og anleggsbransjen, både ved at det oftere stilles krav og at det oftere kontrolleres, heter det i rapporten.
– Det kan også potensielt forklares ved at bygg- og anleggsbransjen oftere opplever krav knyttet til seriøsitetsbestemmelsene, som angir at lærlinger skal delta i en viss andel av arbeidet. I intervjuer har vi fått inntrykk av at flere oppdragsgivere med slike krav også har bedre rutiner for kontroll av krav. Vi har videre undersøkt i hvilken grad bedrifter av ulik størrelse opplever at offentlige oppdragsgivere kontrollerer om de følger lærlingkrav i kontrakter, skriver Oslo Economics i rapporten.
Forstatt få som stiller krav
Til tross for at bruken av krav til lærlinger har økt, ble det i 2019 stilt krav i mindre enn halvparten av alle utlysningene. Ifølge rapporten kan det være vanskelig for oppdragsgivere å vite når de skal stille krav om lærlinger.
– I lærlingklausulen fremgår det at det skal stilles krav om bruk av lærling i de bransjene der det er «særskilt behov». Evalueringsrapporten viser at dette kan være vanskelig å forholde seg til for oppdragsgivere. Rapporten peker på at det er uklarhet rundt hva som vurderes som «særskilt behov». Dette kan føre til at det både blir stilt krav om bruk av lærlinger i bransjer der det ikke er et slikt «særlig behov», og at det ikke blir stilt krav der det faktisk er «særskilt behov», skriver Utdanningsdirektoratet.
Lettere for større bedrifter
Ifølge rapporten favoriserer også lærlingklausulen til en viss grad større bedrifter.
– De kan lettere oppfylle kravene gjennom bruk av underleverandører, som også kan ha lettere for åskape læreplasser og tiltrekke seg lærlinger. De største virksomhetene kan også lettere flytte på lærlinger fra andre oppdrag for å oppfylle krav uten å opprette nye plasser, skriver Utdanningsdirektortatet.
Ifølge Oslo Economics synes det ikke å ha vært problemer med konkurransevridning mellom norske og utenlandske leverandører.
Lavere terskelverdi?
Regelverket krever bruk av lærlinger for kontrakter for staten verdt minst 1,3 millioner kroner. Ifølge rapporten kan en lavere terskelverdi bidra til flere læreplasser, men samtidig fører det til økte administrasjonskostnader.