Les Byggeindustrien digitalt
Vegvesenet har vedtatt at alle prosjekter med en investeringsramme på over 200 millioner skal sertifiseres i tråd med Ceequal. Flere av etatens veiprosjekter er allerede sertifisert etter denne ordningen, det skriver Statens vegvesen i en melding.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen.
Gjennom det arbeidet som gjøres for klima og miljø i veiprosjektene, og de krav som stilles i dagens kontrakter, oppfyller allerede Statens vegvesen mange av Ceequals vurderingskriterier. Krav til entreprenør om gjennomføring av Ceequal-sertifisering av veiprosjekter vil bli innarbeidet i kontraktsmalene, og vegvesenets krav og føringer i veiprosjekter må harmoniseres med Ceequals miljøkriterier, melder Vegvesenet.
– Vegvesenet har jobbet godt med klima og miljø i veiprosjekter i flere år. Nå strammer vi skruen noe, for å komme opp på Ceequal-nivå, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Utbyggingsdirektøren peker på at Vegvesenet er godt i gang med miljøsertifisering. Da det åpnet for trafikk for om lag et år siden, var E16 mellom Bagn og Bjørgo i Valdres det første bærekraftsertifiserte veiprosjektet i Norge gjennom det internasjonale Ceequal-systemet.
– E16 var først ute. Om lag et halvt år senere åpnet vi OPS-prosjektet rv. 3/25 mellom Løten og Elverum. Dette prosjektet oppnådde nest høyeste score, Whole Team Award – nivå Excellent. Entreprenøren på begge prosjektene var Skanska AS, sier Davik.
Ceequal
* Ceequal (The Civil Engineering Quality Assessment & Awards Scheeme) er et internasjonalt miljøsertifiseringssystem for anleggsprosjekter der målsetningen er å gjøre disse mer miljøvennlige og bærekraftige. Dette er en tilsvarende ordning som Breeam, som er utbredt i byggsektoren. Ceequal er en bransjestandard som skal stille enhetlige og forutsigbare miljøkrav til anleggsbransjen.
* Sertifiseringsordningen omfatter et bredt spekter av miljøhensyn, fra klima og energiforbruk, via artsmangfold og kulturminner til forholdet til naboer og andre interesseparter.
* Ordningen krever at anleggsprosjektet vurderes opp mot et sett av miljøkriterier, og hvert kriterium krever framlegging av dokumentasjon på oppfyllelse.
* Vurderinger og dokumentasjonen skal gjennomgås og godkjennes av en godkjent tredjepart. Kriteriene kan brukes på de ulike fasene i et anleggsprosjekt, fra planfase via prosjektering til utbygging separat, eller på prosjektet som helhet.
Statens vegvesen har i dag cirka 30 prosjekter i byggefase med kontraktsverdi på kroner 200 millioner eller mer, står det i meldingen.
Her er noen eksempler på bærekraftstiltak som Skanska og Statens vegvesen gjennomførte ved E16 Bagn – Bjørgo:
Lavere energibruk:
* Entreprenøren har brukt mindre energi og diesel fordi prosjektet har redusert kjørestrekningen for transport av tunnelstein. 190.000 kubikk er brukt lokalt i Bagn i stedet for at det er fraktet til steindeponi i Nord-Aurdal. Det betyr 19.000 færre turer for lastebil med henger til steindeponiet
* Tunnelmasse er brukt til å heve den flomutsatte idrettsplassen i Bagn to meter. Idrettslaget har bygd ny fotballbane, og kommunen en idrettshall.
* Tunnelmasse er lagt ut slik at det kan til å bygge ny fylkesvei i kommunen fra Bagn sentrum og opp mot Reinli. 700 meter ny fylkesvei er allerede åpnet for trafikk, og har gitt tryggere vei med bedre framkommelighet for lokaltrafikken.
* Kortere byggeperiode har gitt mindre energiforbruk (viftedrift i tunneldrivingen)
* Energieffektive veilys som halverer energibehovet.
Avfallssortering, gjenbruk og resirkulering tunnelvann:
* Gjenbruk av materialer. For eksempel har Skigruppa i Bagn IL overtatt forskalingsmateriale fra Bagn bru. Materialene ble brukt til å lage tre nye skibruer i den nye lysløypa. Det gjør at de kan preparere løypenettet to-tre uker tidligere og åpne løypenettet allerede før jul.
* 90 prosent av gammel asfalt er gjenbrukt.
* 15.300 kubikkmeter vann ble resirkulert og brukt til vanning av sprengstein etter sprengsalver.
Kilde: Statens vegvesen
- Nøkkelord
- Statens vegvesen
- Miljø
- Vei
- Anlegg