Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB

Finanstilsynet foreslår å stramme inn på boliglånsforskriften

Finanstilsynet sendte mandag et høringsnotat til  Finansdepartementet med forslag om en ny utlånsforskrift. Det foreslås at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.

Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner.

- Det foreslås at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån, heter det i en pressemelding fra tilsynet.

- Den samlede gjelden i norske husholdninger er på et høyt nivå målt som andel av disponibel inntekt, både historisk og sammenlignet med andre land. En stor del av den samlede husholdningsgjelden er i husholdninger med svært høy gjeldsgrad. Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet. Konsentrasjon av opplåning i sårbare husholdninger bidrar særlig til denne risikoen. Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt og høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig skriver tisynet videre.

Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.

Finanstilsynet foreslår blant annet følgende endringer:

* Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.

* Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

* Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).

* Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.

* Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.

- Regulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak. Forskriftens omfang og varighet bør baseres på forholdsmessighet og tilpasses den underliggende risiko reguleringen skal bidra til å redusere. Etter Finanstilsynets vurdering vil de foreslåtte kravene i forskriften innebære en moderat innstramming i bankenes utlånspraksis, som er godt tilpasset hensynet til finansiell stabilitet under de rådende økonomiske forhold. Finanstilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i husholdningenes gjeld og hensynet til finansiell stabilitet skulle tilsi det, skriver tilsynet.

Bakgrunnen for innspillet er at Finansdepartementet 24. april ba ba Finanstilsynet  om å vurdere bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene og husholdningenes bolig- og forbruksgjeld, og hvordan forskriftene har påvirket utviklingen.

Direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

- Uklokt av Finanstilsynet
- Å stramme kraftig inn på boliglånsforskriften nå er uklokt på grunn av koronasituasjonen og for tilgangen til boligmarkedet for folk med normale inntekter, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen i en pressemelding

- Vi er skuffet over Finanstilsynets forslag, og etter vårt skjønn kan ikke dette forstås som annet enn et forhandlingsutspill, da det er mer eller mindre det samme som de foreslo ved sist runde, sier Lauridsen videre.

- Både reduskjonen av gjeldsgraden og fleksibilitetskvoten møtte sterk og berettiget motstand fra de fleste aktører i 2019. Vi synes det er oppsiktsvekkende at Finanstilsynet ikke har tatt til seg kritikken om at en slik innstramming både kan svekke eierlinjen kraftig og faktisk øke boligprisene fordi det vil svekke boliginvesteringene, sier han.