Kostnadene for stasjoner på Østfoldbanen og strekningen mellom Haug-Seut-Klavestad økte med 5,5 milliarder kroner. Dette er en økning som i all hovedsak knyttet til bygging og oppgradering av Fredrikstad og Sarpsborg stasjon. Her er en illustrasjon av en mulig Grønli stasjon i Fredrikstad. Illustrasjon: Bane NOR

Vil unngå flere kostnadssprekker i jernbanesektoren - etablerer ekspertgruppe på kostnadsestimering

Med en ny prosjektmodell og et nytt styringssystem på plass i Bane NOR og en faggruppe spesialisert på kostnadsestimering i Jernbanedirektoratet, skal jernbanesektoren få bedre kostnadskontroll.

Etter at prislappen for å bygge ut Intercity-strekningen mellom Råde (Haug) og Sarpsborg (Klavestad) skjøt i været fra 12 til 40 milliarder på syv år, ville Samferdselsdepartementet ha svar på hva som var bakgrunnen for den enorme kostnadsutviklingen.

Samferdselsdepartementet ga i september 2019 Jernbanedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en uavhengig evaluering av planleggingsarbeidet. 

Arbeidet har resultert i to rapporter fra konsulentselskapet Dovre Group - én om selve kostnadsøkningen, den andre om prosjekteierstyring og endringshåndtering.

Undervurderte flere krevende grunnforhold

Byggeindustrien omtalte i april den første rapporten som tok for seg kostnadsøkningen.

Den viste at noen få områder forklarte nærmest hele den dramatiske kostnadsøkningen på Intercity-prosjektet.

Undervurdering av krevende grunnforhold med store mengder kvikkleire var en av årsakene som ble trukket frem.

Det har også vært undervurdert hvor mye det vil koste å bygge stasjoner i byområder.

Faggruppe på estimering

Nå er også rapporten om prosjekteierstyring og endringshåndtering også klar.

Der konkluderer Dovre Group med at de mener Bane NOR har holdt Jernbanedirektoratet underrettet om kostnader og fremdrift i prosjektene i tråd med ordinær prosess.

– Imidlertid mener vi at økningene i sluttprognose for utbygging av denne strekningen er av en slik karakter at det burde vært rapportert særskilt, skriver de om kostnadsutviklingen på utbyggingen mellom Råde og Sarpsborg.

Flere grep

Ifølge rapporten skal flere grep redusere risikoen for liknende kostnadsoverskridelser i fremtidig planlegging av store prosjekter på jernbanen.

Bane NOR har utarbeidet en ny prosjektmodell og et nytt styringssystem, som gradvis er innført i styringen av planprosjektene fra årsskiftet 2018/2019.

Den nye prosjektmodellen krever at kostnadsberegningene skal gjennomgås hyppigere i den tidlige fasen av planleggingen, det vil si i forbindelse med gjennomføring av konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1).

Jernbanedirektoratet har også satt i gang et arbeid med å etablere en faggruppe som er spesialisert på kostnadsestimering.

I samråd med tilsvarende miljøer i Bane NOR skal faggruppen sikre bedre kostnadsestimering i framtidige prosjekter.

Knut Arild Hareide (Krf) forventer bedre kostnadskontroll i jernbanesektoren. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Jeg har en tydelig forventning om god kostnadskontroll i alle prosjekter der staten bevilger penger. Kostnadsøkningene vi har sett på jernbanen de siste årene er svært uheldig. Når kostnadsendringene er så dramatiske som de har vært, endrer det forutsetningene for prosjektet som vi politikere en gang tok stilling til. Det er derfor bra at det har blitt gjort grep i både Jernbanedirektoratet og Bane NOR, slik at kostnadsberegningene heretter blir bedre, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) i en kommentar om rapportene.

Videre framdrift
Samferdselsdepartementet ga i juli i år Jernbanedirektoratet i oppdrag å vurdere hensiktsmessige løsninger for strekningen Haug-Fredrikstad-Sarpsborg sammen med Statens vegvesen. Fristen for dette arbeidet er 15. oktober 2020.

– Samferdselsdepartementet kommer tilbake til endelige prioriteringer i Nasjonal transportplan 2022-2033, som legges fram våren 2021, skriver regjeringen i en pressemelding.