Innlegg: En solcelle til begjær

Miljøpolitikk og skjønnhets-skjønn på Bjølsen.

Foto: Privat

Plan- og bygningsetaten PBE sitt avslag på og seinere godkjenning av solceller på takene på Olsengården borettslag har utløst stor politisk interesse og tre artikler fra arkitektfaglige instanser. Byrådet instruerte PBE om å omgjøre avslaget. PBE måtte altså minnes om at mandatet kommer fra demokratisk valgte organ og en miljøpolitikk med brei politisk oppslutning.

Øystein Grønning

Arkitekt MNAL og driver Migrant AS architecture+urbanism.

Han underviser på NTNU og Kunsthøgskolen i Oslo.

Grønning har bodd på Bjølsen siden byfornyelsen rundt 1980 og var styremedlem i USBL i 10 år.

De tre artiklene kommer fra Rådet for byarkitektur, som oppnevnes av Byrådet, arbeidsgiver- og bransjeforeningen Arkitekturbedriftene, og Norske arkitekters landsforbund (NAL). Rådet for byarkitektur skriver i Sagene Avis den 2. juli at klimavennlig byutvikling og arkitektonisk kvalitet kan forenes. Det er en generell påpeking uten bestemt adresse, og vi er helt enige. Artikkelen viser til bygningsintegrerte solceller. Vi vurderte å bruke terrakottarøde solceller. De var mye dyrere og hadde så mye svakere effekt at prosjektet ikke kunne forsvares økonomisk. Hadde vi fått krav om slike panel hadde pilotprosjektet strandet. «Den grønne bydelen» Sagene vil forsvare vår rolle i fronten av det grønne skiftet. Sosial bærekraft veier tungt: solceller skal ikke forbeholdes villastrøkene, der de ikke trenger å søke om lov.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) gitt oss avgjørende støtte. Da PBE omgjorde avslaget uttalte direktør Bård Folke Fredriksen 26. juni til Byggeindustrien at fornuften seiret over smakspolitiet, også sitert i Sagene Avis. I et innlegg 1. juli går Arkitektbedriftenes direktør og utviklingssjef ut mot NBBL under oppslaget «Klimautfordringene kan ikke brukes som unnskyldning for å tilsidesette andre hensyn i plan- og bygningsloven ». De sier at når vi skal bygge for framtida må vi kombinere hensyn, ikke sette dem opp mot hverandre med «billig retorikk for å fremme egne interesser».

Det nedsettende «egne interesser» er verdt en merknad. Vi som bor i Norges 15000 borettslag representerer den miljømessig antakelig mest bærekraftige boformen vi har, vi bor konsentrert og deler infrastrukturen mellom oss. Arkitktbedriftenes spark om billig retorikk og egne interesser avslører en kunnskapsløshet om betydningen til den kooperative boligsektoren som er bemerkelsesverdig. PBE sitt avslag hadde betydd slutten for et prosjekt Oslo kommune Klimaetaten har støtta med 1,1 milloner kr, Enova med 1,2 millioner fordi det er et pilotprosjekt for intelligent styring av egengenerert strøm, og som er del av det største norskledete prosjektet under Horizon 2020. Vår billige retorikk for å «fremme egne interesser» er del av et internasjonalt pilotprosjekt og fortjener å bli vurdert i den sammenhengen.

God form i våre omgivelser er viktig og dekkes av Plan- og bygningsloven uten skjønnhetsparagrafen (29-2). Store kulturnasjoner har ikke slikt i lovverket. Det vi trenger er å erkjenne at ny teknologi vil gi ny arkitektur og at det grønne skiftet kommer til å endre utseendet til byene våre, kanskje radikalt. Slikt blir alltid møtt med motstand men også positiv interesse og begeistring. Her er det nyttig å minne om at Byantikvaren ikke hadde merknader til søknaden om solcellepanel.

Avslaget vakte negative reaksjoner i flere fora. I bydelen engasjerte politikerne seg, og vi fikk støtte fra lederne i OBOS, USBL og NBBL, fra presidenten i NAL, fra ledende politikere i Oslo, både byrådspartiene og opposisjonen. Rådgiver i NAL, Kai Reaver, skreiv i Sagene Avis 2. juni under overskrifta «Grønne tak og fasader bør i størst mulig grad fristilles fra estetisk vurdering eller skjønn» at PBE sitt avslag går imot Oslo kommunes intensjoner. Her reiser NALs rådgiver etter vårt syn et meget viktig spørsmål om PBE arbeider på eget mandat, fristilt fra demokratisk politisk styring.

NAL skriver klokt: « Vår mening som arkitektforbund er at vi trenger høyere grad av eksperimentering slik at nye løsninger kan komme frem. Kommunen bør jobbe proaktivt for å stimulere til slike tiltak som beboerne nå forsøker på Bjølsen, fremfor å skape byråkratiske hindre i form av estetisk kontroll basert på utdaterte normer» og videre: « Solcellene på Olsengården på Bjølsen er en viktig prinsipiell sak, fordi de viser hvor viktig det er at grønne tak vurderes som positivt i seg selv, og ikke utsettes for estetisk kontroll. Denne saken åpner derfor opp for en ny drøfting av estetikkbegrepet for fremtidsrettede bygninger med innovative løsninger for klima-, miljø- og energiutfordringer. » NAL viser en helt annen holdning enn Arkitektbedriftene, og toner flagg for prosjektet på en helt annen måte enn det Rådet for byarkitektur gjør.

PBE sa til oss at økonomien ikke er deres ansvar. Men all planlegging er underlagt krav om bærekraft - både miljømessig, økonomisk og sosial. Krav fra PBE ville fratatt prosjektet økonomisk bærekraft, svekket miljøbærekrafta, og avslaget var en meget solid spark til sosial bærekraft: de fattigere bydelene får avslag etter estetisk skjønn mens villaområdene er fritatt for søknadsplikt.

Vi er svært takknemlig for at politikerne til slutt greip inn. Men, som en av kommentatorene på nettet skreiv etter seieren: «Det er likevel utrolig trist at det er gjennom politiske kontakter at saken løses. Hva med dem som ikke har slike nettverk? PBE bør gå i seg selv og vurdere sin rolle. De skal ikke være en politisk makt med egen agenda i Oslo kommune.»