Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL. Foto: Moment Studio

Politikk og valg av gjennomføringsmodeller

Vi trenger en tydelig og ny næringspolitisk ambisjon som ser betydningen av at vi i fremtiden har norske aktører som kan planlegge, prosjektere, utføre og drifte prosjekter som gir sysselsettingseffekt, verdiskapning og sikre kompetanse hvor det er plass for små, mellomstore og store aktører.

Jon Sandnes

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL)

Neste vår kommer en ny nasjonal transportplan. Etter all sannsynlighet vil den innebære en fortsatt ambisiøs satsing på infrastruktur. Derfor er det viktig at vi framover får en god diskusjon om hvordan anleggsbransjen kan bidra til å realisere denne planen på en bærekraftig og effektiv måte.

En god infrastruktur er viktig for blant annet å knytte bo- og arbeidsmarkeder sammen, sikre effektivitet i næringslivets transporter og av hensyn til trafikksikkerhet. En god utbygd infrastruktur er også avgjørende for verdiskapingen i Norge. Men selve utbyggingen av infrastruktur er også med på å sikre viktig sysselsetting, verdiskaping og kompetanse i hele landet.

BNL har i mange år savnet næringspolitiske ambisjoner når det gjelder hvordan investeringer i offentlig sektor skal bidra til økt konkurransekraft - økt verdiskapning - og å skape arbeidsplasser i hele landet.

Koronakrisen treffer oss med full tyngde og det er behov for tiltak som sikrer sysselsetting og verdiskapning. For å lykkes med dette må vi evne å holde på, etterspørre og videreutvikle kompetanse som vi har i Norge i dag. Det er politikk og vi etterlyser enda mer engasjement slik at det kan gi klare føringer til etatenes samfunnsoppdrag.

BNL vil derfor utfordre politikerne til å engasjere seg i debatt om hva slags byggherrestrategier og dertil egnede leverandørstrategier blant annet Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nor skal ha slik at vi sikrer verdiskaping, skatteinntekter og arbeidsplasser i hele landet.

For det første - vi trenger kvalifikasjonskriterier der det er en fordel å ha kunnskap og innsikt i og erfaring med kvalitetskrav for nordiske forhold. Videre er det behov for gjennomføringsmodeller som utnytter den erfaring og kompetanse bedrifter som opererer i Norge har tilegnet seg ved bl.a. å bygge etter norske forhold i værharde strøk.

Vi trenger også gjennomføringsmodeller som etterspør kompetanse fra norske aktører som har erfaring for å gjennomføre store prosjekter, små og mellomstore. Sist, men ikke minst trenger vi å styrke den samlede kompetanse for både små, mellomstore og store bedrifter i hele landet.

Dette må politikere engasjere seg i. Når de næringspolitiske føringene er gitt, må etatene følge opp de næringspolitiske ambisjoner med profesjonelle valg av forskjellige gjennomføringsmoller som er best egent for å løse oppgaven.

Da vil noen prosjekter være utførelsesentrepriser, noen vil være totalentrepriser, noen vil være samspillkontrakter for å ha nevnt noen, både store og små, men hele tiden slik at etatene leverer på den næringspolitiske ambisjon om at offentlige investeringer må bidra til økt konkurransekraft i alle markedssegmenter, skape arbeidsplasser og bidra til økt verdiskapning.

BNL har alltid vært opptatt av forutsigbarhet, fordi det skaper kapasitet og det bygger kompetanse. De siste årene har politikerne vært flinke til å få prosjektene fra NTP ut i markedet om lag på den til den tid de har sendt signaler om i markedet. Alle markeder klareres over tid, og da er det vesentlig å vite hvilket marked man ønsker seg. Det er et politisk ansvar som etatene må følge opp og der deres ansvar er å bruke forskjellige verktøy for å få effektiv og vel fungerende infrastruktur marked.

Samfunnet ønsker effektiv utbygging og mer vei for pengene. Derfor har vi sett større spredning i bl.a. kontraktsstørrelser de siste årene. Vei og baneprosjekter, drift og vedlikehold er oppgaver som skal gjøres effektivt. Da er det oppgaven som må styre valg av gjennomføringsmodeller. Kontrakter må tilpasses til hva som gir effektive prosjekter, med hensyn til massebalanse og framdrift i prosjektene. Men samtidig er det viktig at vi ikke får konkurranser fra offentlige byggherrer, der man gjennom tildelingskriterier, kontraktsform eller størrelse, i realiteten svekker norske entreprenørers konkurransekraft.

Vi trenger en tydelig og ny næringspolitisk ambisjon som ser betydningen av at vi i fremtiden har norske aktører som kan planlegge, prosjektere, utføre og drifte prosjekter som gir sysselsettingseffekt, verdiskapning og sikre kompetanse hvor det er plass for små, mellomstore og store aktører.