Trøblete E16-prosjekt er foreløpig halvannet år bak skjema - slik forklarer samferdselsministeren forsinkelsen

Den opprinnelig planen Vegvesenet var ferdigstillelse av E16-parsellen i Valdres i slutten av 2018.

Status i dag er at store deler av strekningen er i bruk, men at elektroarbeidene i den 1970 meter-lange Rødølstunnelen fortsatt er uferdige.

Statens vegvesen har tatt over den uferdige tunnelen og gitt Aldesa frist til 30. april å utbredre mangellisten. Dersom det ikke skjer, tar Vegvesenet over arbeidene selv.

Forsinkelsene er omtalt i flere saker i Byggeindustrien, og nylig uttalte Vegvesenet selv i en pressemelding at de i sin villeste fantasi ikke kunne tro at elektroentreprenøren Aldesa ikke ville være ferdig til vintersesongen 2019-2020.

Elektroentreprenøren hadde da allerede vært forsinket i flere omganger. Der også blitt truet flere ganger med utkastelse.

Elektroentreprenørens problemer kommer på toppen av hovedentreprenøren Strabags forsinkelse på et halvt år.

Skriftlig spørsmål

De kraftige forsinkelsene førte til at stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) sendte følgende skriftlige spørsmål til samferdselsminister Knut Arild Hareide. Han ville vite grunnen til forsinkelsene, når prosjektet åpnes og hva man gjør for å sikre seg at det samme ikke skjer i kommende utbygginger. 

Slik svarer ministeren

I sitt svar skriver samferdselsminister Knut Arild Hareide følgende om utfordringene i Valdres:

«På dette prosjektet har det vore inne to entreprenørar, ein på hovudentreprisen med bygging av veg-, bru- og tunnel, og ein på elektroinstallasjonar. Begge har vorte forseinka av ulike grunnar. På hovudentreprisen vart sprenging og masseflytting forseinka slik at dei ikkje klarde å halda produksjonen oppe. Dette medførte at arbeidet måtte gå over vinteren med tilsvarande liten produksjon. På elektroentreprisa er entreprenøren forseinka mellom anna av utfordrande forhold mellom entreprenør og underentreprenørar, dels ved manglande økonomisk oppgjer mellom elektroentreprenør og underentreprenørar/ underleverandørar, og dels utskifting og mangel på leiing hos elektroentreprenøren. Kontraktane er lyst ut i entreprenørmarknad med internasjonal konkurranse, men med bakgrunn i norske standardar der entreprenørane mellom anna har ansvaret for framdrift. I kontraktane er det og delfristar med mulkt som skal vere med på å sikra jamn framdrift», skriver statsråden.

Kan være lønnsomt å ta noe av risikoen i prosjektene selv

Han sier det er generelt viktig for Vegvesenet å lære av alle sine prosjekter i arbeidet med nye utbyggingsprosjekter.

«Ein anleggskontrakt mellom to partar er regulert av ulike plikter og rettar. Entreprenørane har rett til fristforlenging både med og utan økonomisk kompensasjon. Det er såleis aktuelt å vurdera både tidskrav, storleik på kontraktane, kontraktsformer med meir, for eksempel meir bruk av totalentreprise. Det er alltid ei avveging mellom det ansvar ein legg på ein entreprenør og risikopremien ein må betale. For ein stor statleg byggherre som Statens vegvesen kan det difor vere lønnsamt over tid å ta noko av risikoen i prosjekta sjølv. Det er framleis usikkerheit til opningstidpunktet sjølv om prosjektet går mot overtaking i desse dagar, men SVV opplyser at målsettinga er å ferdigstilla til ferien 2020», skriver statsråden i svaret.